Du skal hente barnet ditt i barnehagen, og har lyst å vite alt om hvordan det har gått. Men ungen er sliten, garderoben er trang og det er noe som mangler i kommunikasjonen med den ansatte i barnehagen. I stedet ender du opp med å sette deg i bilen, og kjøre hjem uten at du egentlig har blitt særlig mye klokere.

Situasjonen er nok kjent for de fleste, men det er nok få som har tenkt over hva som manglet i samtalen med den ansatte i barnehagen, og hvorfor hentesituasjonen ikke ble optimal.

I fjor leverte Kjersti Lønning Velde sin mastergradsoppgave i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hun har undersøkt hvordan foreldre opplever hentesituasjonen i norske barnehager.

Startet som forskningsassistent

Lønning Velde har intervjuet foreldre i fire ulike barnehager i Rogaland. Hun ville vite mer om hentesituasjonene, som jo er en viktig del av samarbeidet mellom barnehagene og foreldrene.

Hennes interesse for temaet startet da hun i en kortere periode jobbet som forskningsassistent i Norges største pågående forskningsprosjekt som handler om kvalitet i barnehagen. Prosjektet heter Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) og her gjennomførte hun en selvstendig studie om kvalitet i barnehagen.

– Intensjonen er at studien skal bidra til en utdypning av et område som er viktig, men som hittil ikke er eksplisitt studert i GoBaN-prosjektet. Der var fokuset på bringesituasjonen i barnehagen, mitt fokus her blir slik en utdyping i prosjektet ved at jeg fokuserer på hentesituasjonen, forklarer Lønning Velde.

• Les også: Ny rapport: Foreslår gratis barnehage og lik deling av foreldrepermisjon

Speiler barnehagens kvalitet

Da hun jobbet i barnehage som assistent fattet hun tidlig interesse for hentesituasjonen. Dette bestemte møtet som skjer daglig, men som likevel kan utarte seg på så ulikt vis.

Etter hvert som hun utdannet seg som barnehagelærer og i tillegg fikk mer erfaring, opplevde hun at hentesituasjonen i mange tilfeller kan speile barnehagens kvalitet på sentrale områder i barnehagens hverdag.

– For et barn har det en stor betydning at det er gode relasjoner mellom personalet i barnehagen og foreldrene. Min studie viser at foreldrene gir uttrykk for at personalet har en viktig rolle i å formidle barnas hverdag i barnehagen til foreldrene, og at det er i hentesituasjonen og bringesituasjonen at foreldrene virkelig opplever personalet, sier hun og legger til at hun håper at hennes studie kan belyse et tema som er lite utforsket hittil.

• Les også: Tre triks for å synge bedre med barn

– Stor variasjon

Resultatene fra studien viser at det er stor forskjell på måten barna blir møtt på, og at det er stor variasjon når det kommer til hvor mye informasjonen foreldrene får og hvor mye tid den enkelte ansatte vier til hentesituasjonen.

Hun har stilt foreldrene spørsmål om hvordan de karakteriserer en god avskjed i barnehagen, samt hvordan avskjedens karakter kan ha innvirkning på dem selv og barna deres.

– Mange foreldre etterlyste mer spesifikk informasjon om eget barn, og ikke bare generell informasjon om hva som har skjedd. Flere av dem mente også at det var stor variasjon på hvordan de ble møtt, sier Lønning Velde.  

– Foreldrene i studien konkluderte med at det handlet om erfaring og utdannelse hos den enkelte ansatte.

Informasjon viste seg altså å være en vesentlig faktor for hvor tilfreds foreldrene var med hentesituasjonen.

– Masteroppgaven til Lønning Velde er et verdifullt bidrag til et underutforsket område som vi har behov for mer kunnskap om, sier professor Marit Alvestad, som har vært masterstudentens veileder.

Hun mener studien belyser foreldrenes perspektiver og måten samarbeidet med barnehagepersonalet foregår.

– Denne studien omhandler de yngste barna på ett til tre år i barnehagen, en gruppe barn vi trenger mer kunnskap om, sier Alvestad.

• Les også: Innvandrere stiller andre krav til barnehagen

Gjør hverdagen lettere

Foreldrene gav inntrykk av at personlig informasjon om eget barn fra barnehagens personale kan bidra til å gjøre hverdagen lettere for familien.

Bakgrunnskunnskaper om barnets dag vil kunne bidra til at foreldrene er bedre rustet til å tolke barnets uttrykk og signaler når de kommer hjem og på den måten være til barnets beste.

Lønning Velde forklarer at ulik grad av informasjon gjør at foreldrene til tider opplever at det ikke er faste rutiner i forbindelse med hentesituasjonen. Dette gjør at flere savner faste meldepunkt i forbindelse med informasjonsutvekslingen i barnehagen.

– Fast prosedyre med tilhørende sjekkliste som beskriver hvilken informasjon som skal bli gitt kan ifølge flere foreldre være et nyttig hjelpemiddel. Dette vil kunne redusere variasjonen i informasjonsutveksling som faktisk overleveres og på den måten være med å sikre foreldrene sitt behov for informasjon, og det vil gi personalet større mulighet til å utnytte den knappe tiden de har med foreldrene ved hentesituasjonen, sier hun.

Foreldrene som deltok i studien opplevde likevel personalets omsorg for barna som svært god. Dette var også med å farge foreldrenes helhetsinntrykk av hentesituasjonen.


Referanse:

Kjersti Lønning Veldes: Foreldres opplevelse av hentesituasjonen i barnehagen knyttet til kvalitet. Universitetet i Stavanger. Masteroppgave 2016.

Prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN).