Hemmer barnekreft

Nevroblastom er etter blodkreft den vanligste krefttypen blant barn. Men man kan hemme kreftsvulsten i å utvikle seg.

Publisert
De aller fleste som rammes av nevroblastom er spedbarn og småbarn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
De aller fleste som rammes av nevroblastom er spedbarn og småbarn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Nevroblastom

Sjelden svulstform. Det er om lag 8–10 nye tilfeller i Norge per år.

De aller fleste som rammes er spedbarn og småbarn.

Forløpet er svært mangeartet. En del blir spontant friske uten behandling og trenger kun observasjon, andre dør på tross av intensiv multimodal behandling.

(Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening)

MYCN-genet

Gen som uttrykkes i fosteret under danningen av det sympatiske nervesystem.

Dersom dette genet blir amplifisert i stedet for skrudd av, vil de rammede cellene få økt cellevekst, mindre grad av modning og vil som oftest danne aggressive tumorer.

(Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Hvert år får ti barn i Norge barnekreften nevroblastom, og den kan være alt fra enkel å behandle til svært vanskelig, forteller barnelege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Trond Flægstad.

Han har veiledet doktorgradsstudenten Jørn Remi Henriksen som har forsket på hvordan man kan hemme kreftcellene i å dele seg.

Enkelt forklart har de mest aggressive tilfellene av nevroblastom et unormalt høyt antall av MYCN-gener i kreftcellene. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker kreftsvulst.

I tillegg er disse cellene ofte resistente mot cellegift.

– Vi har funnet ut mer om hva dette MYCN-genet gjør med kreftcellen og hva som skjer hvis man klarer å fjerne genet. I forsøk på laboratoriet viser det seg at aggressiviteten dempes radikalt, beskriver Henriksen.

Vil teste ut på dyr

På laboratoriet har Henriksen dyrket kreftceller for å studere mekanismer i cellene. Det har også blitt forsket på kreftceller fra barn.

Kort fortalt har Henriksen lagd en modell som kan inaktivere MYCN-genet, og resultatet er at kreftcellene da slutter å dele seg og blir mer lik normale modne celler.

– På sikt kan slik forskning bidra til at man kan lage medikamenter som hemmer MYCN-genet. I dag kan dette kun gjøres på laboratoriene, sier barnelege Flægstad.

Forskningen er et samarbeid med Karolinska institutet i Stockholm, og håpet er at neste skritt i utviklingen er å teste dette ut på dyr.

– Vi vil nå prøve dette på dyr. Dersom det skulle virke der, vil det kanskje på sikt kunne være mulig å ta dette i bruk i pasientbehandling, men dit er det langt fram.

Vanligst hos barn under fem år

Dersom et barn får en aggressiv form for nevroblastom, er dødeligheten høy. I dag er denne kreften vanskelig å behandle. Flægstad forteller at det er barn under fem år som oftest får nevroblastom, og symptomene er ofte en kul i mageregionen.

– Oppdages det en kul, tar vi røntgen. Kreften utgår oftest fra binyrene. Vi tar også blodprøve og beinmargsprøve for å avklare hvor den sitter og om det er spredning. Vi tar også vevsprøve av svulsten for det finnes mange forskjellige typer.

– Noen svulster kan opereres bort, andre må behandles med strålebehandling, cellegift og annen medikamentell behandling, forklarer Flægstad.

Bakgrunn:

Jørn Remi Henriksen disputerte ved Universitetet i Tromsø 3. desember 2010.