Ungdom i krise kan få bedre hjelp dersom akuttjenestene samarbeider bedre, ifølge forskningsprosjekt.  (Foto: Alexander Trinitatov, Shutterstock, NTB scanpix)
Ungdom i krise kan få bedre hjelp dersom akuttjenestene samarbeider bedre, ifølge forskningsprosjekt. (Foto: Alexander Trinitatov, Shutterstock, NTB scanpix)

Samarbeid på tvers gir barn og unge bedre krisehjelp

Fritatt fra taushetsplikten, samarbeider barnevern og psykisk helsevern i Kristiansand om å gi akutthjelp til barn og unge i krise. Med lovende resultater, fastslår forskere.

Publisert

Ifølge norsk lov har barnevern og helsevesen normalt ikke anledning til å utveksle informasjon ved akutthenvendelser. Med mindre de har innhente familiens samtykke.

Barnevernsvakten i Kristiansand og avdelingen for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet sykehus har imidlertid fått spesialtillatelse til å ha slik kontakt – av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet.   

Det som nå skjer, er at når akutte meldinger tikker inn om barn og unge, varsler barnevernet og avdeling for barn og unges psykiske helse hverandre. Dersom de vurderer at det er behov for både barnevernsfaglig kompetanse og psykisk helsekompetanse, rykker de ut sammen.

To av resultatene er raskere avklaring av hjelpebehovet og bruk av riktig kompetanse fra første stund. – Samarbeidsmodellen øker sjansene for rett behandling på rett sted og til rett tid, sier Sintefs Marian Ådnanes. Hun leder forskerteamet som har fulgt dette prøveprosjektet gjennom to år.

Fornøyde foreldre og ungdommer

Prosjektet «Tverretatlig akuttjeneste for barn og unge» er det første i sitt slag i Norge. Nå skal prøveprosjektet videreføres både i Kristiansand og i fire nabokommuner. Forskerne som har fulgt prosjektet, har intervjuet alle ansatte, pluss 26 berørte foreldre og ungdommer.

Prosjektleder Marian Ådnanes er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn. (Foto: Sintef)
Prosjektleder Marian Ådnanes er forskningsleder ved SINTEF Teknologi og samfunn. (Foto: Sintef)

– Fagpersonellet sier at de finner det langt mer meningsfylt å jobbe på denne måten. Foreldrene er også fornøyde, i noe større grad enn ungdommene selv. Ungdommene er riktig nok tilfredse over at de slipper å gjenta historien sin mange ganger, i og med at de ulike delene av hjelpeapparatet nå snakker sammen. Men de legger heller ikke skjul på at det kan være vanskelig å forholde til flere fagpersoner samtidig, sier Ådnanes.

Hardt prøvde familier

– Men vil ikke foreldre til et suicidalt barn reagere hvis teamet som rykker ut fra sykehuset også har med seg barnevernstjenesten?

– De ansatte forteller at de ikke opplever slike reaksjoner. Når også foreldrene selv er så positivt innstilt som de er, så kan årsaken være at mange av disse familiene alt har hatt mye kontakt med hjelpeapparatet fra før, sier Ådnanes.

Ny mulighet for sammenhengende hjelp

Samarbeidsprosjektet startet i 2013. Deltakerne er Kristiansand kommune ved Barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen, Sørlandet sykehus ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) samt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).

Johanne Stokke er en av prosjektlederne og jobber ved barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen.

– Tidligere opplevde vi å møte de samme familiene på tvers av instansene. Uten et samarbeid fikk vi ikke gitt dem sammenhengende hjelp og da ble familiene værende lenger i hjelpeapparatet, sier hun.

Fokus på oppfølgingsfasen blir det neste

Prøveprosjektet avdekket forbedringsmuligheter for samarbeidet mellom de ulike enhetene i fasen etter at den første akutte krisen er over for ungdommen eller familien.

Marian Ådnanes forklarer at akutteamet innen det psykiske helsevernet definerer akuttfasen til å vare i 14 dager. I barnevernet har praksis vært at sakene sendes videre i systemet alt neste virkedag.

– Dermed risikerer brukerne at saken havner i en kø innad i barnevernstjenesten. I prøveprosjektet ble akuttfasen hos barnevernet utvidet til en uke. Videreføringen av prosjektet vil trolig gi verdifull informasjon om hvordan etatene best mulig kan samarbeide i oppfølgingsfasen, sier Ådnanes.  

Referanse:

Marian Ådnanes, mfl. Forsøk på felles, tverretatlig akuttjeneste for barnevern og psykisk helsevern, Sintef-rapport A27731, 2016.