Mange av de unge som vokser opp med færrest sosioøkonomiske ressurser, har en vanskeligere oppvekst enn mange andre ungdommer i Oslo. Gruppen kommer systematisk dårligere ut på de fleste områder, viser ny undersøkelse.  (Foto: Helena Landstedt, TT/NTB scanpix)
Mange av de unge som vokser opp med færrest sosioøkonomiske ressurser, har en vanskeligere oppvekst enn mange andre ungdommer i Oslo. Gruppen kommer systematisk dårligere ut på de fleste områder, viser ny undersøkelse. (Foto: Helena Landstedt, TT/NTB scanpix)

Store sosiale forskjeller blant Oslo-ungdom

Ny undersøkelse avdekker store skiller blant ungdom i hovedstaden. Ungdom fra ressurssvake familier har lavere utdanningsambisjoner, trener mindre, deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter og sliter mer psykisk. 

Om Ung i Oslo-undersøkelsen

Formålet er å kartlegge ulike sider ved ungdoms hverdag og deres levekår og å undersøke endringer over tid gjennom å sammenlikne med tre tidligere Ung i Oslo-studier (fra 1996, 2006 og 2012).

Rapporten oppsummerer svar fra mer enn 24.000 ungdommer som deltok i spørreundersøkelsen Ung i Oslo i januar til mars 2015. Undersøkelsen omfatter alle trinn på ungdomsskolen og i videregående, og dekker samtlige offentlige skoler og de fleste private. Svarprosenten i undersøkelsen er 86 prosent på ungdomstrinnet og 72 prosent på videregående.

For å fange opp hvilke ressurser ungdommene har i familien, har forskerne laget et mål på sosial bakgrunn som utgjør «summen» av foreldrenes utdanningsnivå, om man drar på ferie, har eget soverom, om familien har bil m.m. Ut fra dette har de delt ungdommene inn i tre grupper: de med få, middels og flest sosioøkonomiske ressurser.

Undersøkelsen bruker spørremoduler fra Ungdata (www.ungdata.no), og dermed kan osloungdommene sammenliknes med unge i resten av landet.

Oslo kommune er oppdragsgiver for rapporten.

Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp for de aller fleste av byens tenåringer. Flertallet har et godt forhold til foreldre og venner, trives på skolen, er aktive på fritiden og er fornøyd med egen helse. Bruken av rusmidler er historisk lav.

Dette kommer fram i ungdomsundersøkelsen Ung i Oslo 2015.

Men selv om flertallet har det bra, er det rom for betydelige forbedringer i livskvaliteten til mange av byens ungdommer. Spesielt gjelder dette mange ungdommer fra ressursfattige familier, og det gjelder mange unge jenter som har psykiske plager.

Systematisk dårligere ut

– Resultatene bekrefter bildet av en by med store sosiale forskjeller, forteller prosjektleder Patrick Lie Andersen ved Nova/Høgskolen i Oslo og Akershus.

Forskjellene handler ikke bare om bosted eller innvandringsbakgrunn, men mye om hva slags ressurser ungdommene har tilgang på gjennom sin egen familie.

Mange av de unge som vokser opp med færrest sosioøkonomiske ressurser, har en vanskeligere oppvekst enn mange andre ungdommer i Oslo. Gruppen kommer systematisk dårligere ut på de fleste områder.

Færre drikker alkohol

Ifølge Andersen er disse ungdommene mindre fornøyd med foreldrene sine og lokalmiljøet, og flere mangler en fortrolig venn sammenliknet med andre Oslo-ungdommer. De trener mindre og deltar sjeldnere i organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig har de medievaner som gjør at de tilbringer mer tid foran skjermen.

De ressurssvake ungdommene er også minst fornøyd med egen helse, har flest fysiske helseplager, færre har et godt selvbilde, og mange sliter med psykiske plager. På plussiden er det færre i denne gruppen som drikker alkohol sammenliknet med de andre gruppene.

Tenåringene fra ressurssvake familier er mer utsatt for mobbing og vold, er mer involvert i kriminelle handlinger og skulker oftere skolen.

Trenger nye tiltak

Forskerne forteller at Ung i Oslo gir et godt kunnskapsgrunnlag, og mener at neste steg bør nå være å undersøke mer systematisk hvorfor mange av disse ungdommene kommer så dårlig ut, og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes.

– Siden bydelsforskjellene og de sosiale forskjellene er så framtredende og stabile, må vi kunne spørre om tilbudene byen har i dag, er gode nok for alle grupper.

Oslo-ungdom er opptatt av høyere utdanning

De fleste Oslo-ungdommene har planer om å ta utdanning på universitet eller høgskole, og tallet er høyere i Oslo enn i resten av landet. Litt flere jenter enn gutter tror de vil ta høyere utdanning.

– Planer om høyere utdanning henger veldig tydelig sammen med sosioøkonomisk bakgrunn, forteller Andersen.

– Blant de som har færrest utdanningsmessige og økonomiske ressurser i familien, er det 70 prosent som tror de vil ta høyere utdanning, mens tallet er 86 prosent for de med flest ressurser i familien.

Innvandrerbakgrunn har tre kjennetegn

På mange områder skiller unge med innvandrerbakgrunn seg lite fra andre Oslo-ungdommer.

Det er likevel tre områder hvor det å ha innvandrerbakgrunn har stor betydning: Oslo-ungdom med innvandrerbakgrunn bruker langt mindre rusmidler, mer tid på lekser og mindre tid på trening og organiserte fritidsaktiviteter.

Psykiske helseplager øker, og er høyere enn resten av landet

Psykiske plager er mer utbredt blant unge i Oslo sammenliknet med unge i resten av landet, og tallet øker blant jentene. Siden 1996 har andelen jenter som rapporterer et høyt nivå på depressive symptomer, blitt nesten dobbelt så stort.

Det er unge fra ressurssvake familier som er mest plaget. 20 prosent av disse tenåringene har depressive symptomer, mens det samme gjelder 15 prosent av de unge fra de mest ressurssterke familiene.

Jenter er mye mer plaget enn gutter på alle alderstrinn. Problemet er imidlertid størst på slutten av videregående, der rundt tre av ti jenter viser tegn på depressive symptomer. Det er på videregående Oslo skiller seg fra resten av landet.

– At stadig flere unge jenter sliter med psykiske helseplager, er et av de mest problematiske funnene fra undersøkelsen, understreker Andersen. Psykiske plager og stress er noe som kan legge betydelige begrensninger i de unges hverdag.

– Vi må jobbe mer med å finne gode virkemidler for å forebygge psykiske helseplager. Dette bør være et satsingsområde i årene framover, mener Andersen.

Referanse: 

Patrick Lie Andersen og Anders Bakken. Ung i Oslo 2015. NOVA Rapport 8/15

Powered by Labrador CMS