Alkohol kan se ut til å være en mer naturlig del av hverdagen både for voksne og ungdom på vestkanten, ifølge den nye studien. (Foto: Kyrre Lien, NTB Scanpix)

Vestkantungdom i Oslo drikker mer og klarer seg bedre

Likevel er det flere med alkoholproblemer i vest, fordi så mange drikker der.

Mindre enn halvparten av ungdommene i Oslos fattigste bydeler drikker alkohol, mot over 80 prosent av deres jevnaldrende i 10. klasse og første klasse på videregående skole i de tre rikeste bydelene Ullern, Frogner og Vestre Aker.

Det viser en ny studie gjort av gjort av forskere på Universitetet i Oslo og NOVA.

Ungdommene på den velstående vestkanten drikker seg også oftest fulle.

Fordi så mange flere drikker, blir det også flere med alkoholproblemer i de rikere bydelene totalt sett.

Likevel er risikoen for alkoholproblemer mye større hos den enkelte ungdommen som faktisk drikker i de fattige bydelene.

Stor undersøkelse

Disse resultatene kommer fra en stor spørreundersøkelse av mer enn 6500 elever som ble gjort i 2012 i Oslo. Undersøkelsen ble gjort på ungdomsskoler og videregående skoler i 15 av Oslos bydeler.

65 prosent av alle ungdommene i byen leverte svar. De som ikke svarte, skapte ingen viktige sosiale skjevheter i utvalget, ifølge studien i tidsskriftet Addiction.

Nabolagseffekten i vest

– Foreldre fra samfunnets toppsjikt bør ta alkoholen på alvor, sier professor Willy Pedersen. (Foto: UiO)

Hvorfor drikker ungdom fra velstående bydeler mer? Hvorfor drikker de seg oftere fulle?

Foreldre med fuktige drikkevaner og lettere tilgang til alkohol er blant forklaringene som studien foreslår.

Alkohol kan se ut til å være en mer naturlig del av hverdagen både for voksne og ungdom på vestkanten.

– I de velstående områdene av Oslo er nok folk opptatt av trening og sunn livsstil. De røyker ikke, men mange ser ikke bruken av alkohol som noe stort problem, sier professor Willy Pedersen i en e-post til forskning.no. Han er en av forskerne bak studien.

– Det høye alkoholforbruket er et unntak fra den sunne livsstilen. Det kan for mange føre til akutte alkoholskader. For noen kan det gi alkoholproblemer seinere i livet, fortsetter han.

– Foreldre fra samfunnets toppsjikt bør ta alkoholen på alvor. Ungene fungerer som trekkpapir. De suger til seg alkoholvennlige normer og kopierer foreldrenes drikkemønster, sier Pedersen.

Nabolagseffekten i øst

På Oslos østkant har folk lavere inntekt, mindre utdanning og er oftere trygdede og arbeidsløse.

– I Oslo øst er det en opphopning av dårlige levekår, men akkurat når det gjelder alkohol, opplever ungdommene et mye sunnere miljø enn deres jevnaldrende i vest, sier Pedersen.

I øst er det også flere innvandrere. Mange er muslimer og drikker lite alkohol.

Til venstre: Hvor ofte drikker ungdommene i undersøkelsen? Svaret er gradert fra 0 (sjelden) til 4 (ofte). Til høyre: Hvor ofte får de ungdommene som jevnlig bruker alkohol problemer? Samme gradering. (Foto: (Figur: Willy Pedersen, Universitetet i Oslo. Bydelsnavn er påført av forskning.no.))

Alkoholproblemer i øst

Hvis ungdom først drikker, er risikoen for alkoholproblemer større i øst. Slike problemer kan være krangel og slåssing, depresjon og skulking av skolen.

Men nabolagseffekten er ikke avgjørende for alkoholproblemene. Alkoholproblemer har altså ikke en smitteeffekt på samme måten som bruken av alkohol, ifølge Pedersen.

Forhold i familien og livskårene til den enkelte ungdommen er viktigere. Sårbar ungdom i Oslo øst har et svakere sosialt sikkerhetsnett rundt seg enn deres jevnaldrende i Oslo vest.

– Derfor er alkoholen farligere for ungdom i Oslo øst. Det er det samme vi ser i internasjonale studier: Den alkoholrelaterte dødeligheten er høyest hos dem med lavest utdanning, sier Pedersen.

Motstridene resultater for muslimer

Selv om innvandrerungdommene drikker mindre, rapporterer de som først drikker om flere alkoholproblemer.

– Grunnen er at de få som bryter de strenge alkoholnormene i muslimske miljøer, ofte er en marginal og stigmatisert gruppe, sier Pedersen.

– De kan støtes ut av miljøene de ferdes i, og dette kan øke sårbarheten og problemene, fortsetter han.

Oslo mer klassedelt

En begrensning med studien er inndelingen i bydeler. Noen bydeler kan inneholde både velstående nabolag og fattigere nabolag. Et gjennomsnitt for en slik bydel vil ikke vise de sosiale skillelinjene.

En annen feilkilde kan være at noen grupper, for eksempel religiøse, underrapporterer sitt eget alkoholforbruk. Dermed kan forskjellen mellom rike bydeler og fattigere bydeler med mange muslimer se større ut en den virkelig er, understreker studien.

– Alt i alt avtegner Oslo seg likevel som en svært klassedelt by, sier Pedersen.

Referanse:

Willy Pedersen, Anders Bakken & Tilmann von Soest: Adolescents from affluent city districts drink more alcohol than others, Addiction, 14. juli 2015, doi:10.1111/add.13005, sammendrag.

Powered by Labrador CMS