Enhetsskolen står for fall

Ulikhetene i norsk skole er alarmerende, både når det gjelder forskjeller mellom klassene og mellom skolene. Det mener professor Gunn Imsen som har ledet et av de større prosjektene i evalueringen av Reform 97.

Det arbeides for mer mangfold og mer kvalitet i norsk skole. Statsråd Kristin Clemet ønsker en læreplan som er mye mer åpen enn dagens, nettopp for å sikre dette mangfoldet. Kvaliteten skal bedres gjennom mer offentlig innsyn i skolens virksomhet og mer konkurranse mellom skolene.

Professor Gunn Imsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener på grunnlag av resultater fra forskningsprosjektet “Læringsmiljøets betydning for elevenes utbytte av skolen” at dette vil være en tvilsom strategi.

Prosjektet omfattet 49 skoler, 175 klasser og i alt ca. 4 000 elever på 4., 7. og 10. klassetrinn.

Ulikhetene vil bli større

- Ulikhetene i skolen er store nok som de er. Selv om vi har en skole som er sterkt sentralstyrt med hensyn til innhold og utforming, varierer skolene svært mye, både i pedagogisk utforming og i kvalitet i resultater. Dette viser at det ikke går noen rett linje fra en nasjonal læreplan til praksis i klasserommene, sier Imsen.

Hun mener at vi gjerne må ha mangfold i skolen, men synes det er vanskelig å akseptere et mangfold som innebærer at noen skoler har dårligere kvalitet enn andre.

- Den politiske oppgaven bør nå være å skape en jevnere kvalitet i skolen, ikke å skape større forskjeller mellom skoler. Et markedsliberalistisk “frislipp” av både faglig innhold og pedagogisk profilering vil med all sannsynlighet føre til større ulikheter i resultatkvalitet, sa hun på en konferanse om den nye småskolen ved Høgskolen i Oslo den 13. mars.

Hjemmemiljøets og lærebokas betydning

Allerede fra 4. klassetrinn er prestasjoner mellom klasser store, viser undersøkelsen. Men hva forklarer disse store ulikhetene?

- Vi ser at foreldrenes sosiale status forklarer noe av de individuelle prestasjonene i norsk og matematikk. Vi er derfor tilbake til et gammelt faktum, nemlig at skolen bidrar til å reprodusere sosiale forskjeller. Foreldrenes status har derimot ikke betydning for om elevene trives i skolen. Elevene på 4. klassetrinn trives godt i skolen, uansett sosial bakgrunn, sier Imsen.

Det er forskjeller mellom klasser og mellom skoler med hensyn til hvordan læreplanen praktiseres og hvordan skolemiljøet fungerer. Noe av dette forklarer forskjellene i elevutbytte på klassenivå. Et foreløpig funn i datamaterialet som overrasker Imsen, er lærebøkenes betydning for elevenes prestasjoner.

"Gunn Imsen. (Foto: NTNU)"
"Gunn Imsen. (Foto: NTNU)"

- Både i matematikk og i norsk varierer elevenes prestasjonene nokså mye alt etter hvilket læreverk som er benyttet.

Imsen mener at dette viser at læreboka fortsatt er et sentralt element i undervisningen, også på småskoletrinnet. Den bidrar til å strukturere både kunnskapstilfang og arbeidsformer, uten at dette nødvendigvis trenger å være negativt.

- Dette gir næring til mistanken om at den progressive pedagogikken fortsatt henger igjen i noen gamle tradisjoner der tavle og lærebok står i sentrum, sier hun.

Progressive bare i teorien?

Undersøkelsen omfattet både miljøet som helhet ved skolene, den pedagogiske praksisen i klasserommene og elevenes utbytte av skolen, inklusive elevenes trivsel og motivasjon.

I følge de 1 041 lærererne som deltok i undersøkelsen om skolemiljøet, er ideologien om den gamle formidlingsorienterte undervisningen så godt som død i norsk skole.

- Tilslutningen til den progressive pedagogikken er overveldende. Særlig gjelder dette barneskolenes lærere, og ikke uventet har ungdomsskolene en litt mer fag- og kunnskapssentrert kultur enn barneskolene. Vi ser også at kvinnelige lærere er litt mer progressivt orientert enn sine mannlige kolleger, sier Imsen.

Undersøkelsene om hvordan undervisningen i klasserommene foregår i praksis, gir et mer variert bilde. Det er forskjell på liv og lære. En kunne ha ventet en sterkere dreining i retning av gruppeorganisering og gruppeparbeid enn det undersøkelsen viser.

- Det inntrykker en sitter igjen med, er at selve gruppeorganiseringen har stor utbredelse, men at lærerne praktiserer en god del tavleundervisning mens elevene sitter i gruppeformasjoner. Gruppeorganisering er derfor ikke ensbetydende med at det drives en elevaktiv pedagogikk, sier Imsen.

Imsen mener at den progressive pedagogikken ennå ikke har funnet sin form i norsk skole.

- Mye tyder på at elevene blir overlatt mye til seg selv når det er gruppearbeid, det blir mye “sosing” med tiden og arbeidet blir ikke godt nok strukturert.

Uferdig prosjekt

Tilpasset opplæring er et av de mest sentrale prinsippene i Reform 97, og går ut på å gi ulike utfordringer til elevene ut fra deres behov. Undersøkelsen tyder på at også dette kan være et nokså uferdig prosjekt i praksis. Lærerne i fjerde klasse hevder at de driver mye tilpasset opplæring, mens elevene på sin side mener at alle stort sett blir behandlet likt. Dette betyr ikke nødvendigvis at lærerne gir en forskjønnet framstilling av situasjonen, men at de beskriver sin praksis ut fra sin egen og skolens tolkning av læreplanen og ut fra det handlingsrommet de opplever at de har.

- Når det gjelder tilpasset opplæring, ser vi en del løse tråder som det er viktig å undersøke nærmere, sier Imsen.

Powered by Labrador CMS