- Stortingsmeldingen om livslang læring, …og ingen sto igjen, henter til og med tittelen fra en amerikansk rapport, No child left behind…, sier Hogsnes.

- Er det USA som skal legge føringer for vår utdanningspolitikk? spør hun retorisk.

Hogsnes er høgskolelærer ved Høgskolen i Vestfold.

- En kartleggingsarena

- Vi kan bruke Oslo som eksempel. Her har barnehageansatte motsatt seg å følge opp byrådens “Veileder” for pedagogisk arbeid i barnehagene, “ABC 123”.

- Hensikten med veilederen er å kartlegge alle barns kunnskaper, ferdigheter og sosiale kompetanse. Denne dokumentasjonen samles i mapper som følger barnet videre til skolen.

- Hvorfor er dette så ille?

- Fordi statsråden med sin støtte til byrådens planer er stikk i strid med “Rammeplan for barnehagens innhold og oppgave” som nettopp advarer mot kartlegging av enkeltbarns ferdigheter og kunnskaper.

- Det kan faktisk se ut til at statsråden ikke ser at byråden er i konflikt med rammeplanen for barnehagen, og at ansvaret overlates til kommunene.

- Skaper flere spesielle behov

- Vil det ikke være en fordel både for skolen og barnehagen å få en oversikt over hvilke spesielle behov barna har, for å kunne dekke dem?

- For så vidt. Imidlertid viser erfaringer, blant annet fra Sverige, at i stedet for å bidra til å jevne ut sosiale og andre forskjeller, bidro praksisen til å begrense vår oppfatning av hva som er et normalt barn.

- Der har praksisen bidratt til å skape flere barn med “spesielle behov”. Mangfold får vike til fordel for en snevrere forståelse av hva som er et “normalt” barn.

Medvirkning og aktiv deltakelse

- Flere overnasjonale organer påvirker barnehagepolitikken i Norge, blant annet FNs barnekonvensjon, som sier at barn, gjennom lov om barnehager, sikret rett til medvirkning og aktiv deltagelse.

- Også i rammeplan for barnehager vies barns medvirkning stor plass.

- Problemet er bare at vi i etterkant har fått Stortingsmelding nr. 16 …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, som jeg var innom i sted.

- Dette er et dokument som legger føringer for pedagogisk arbeid i barnehage og skole. Og det paradoksale er at i dette dokumentet, som er på hele 112 sider, er kartlegging det sentrale.

- Barns medvirkning nevnes én eneste gang.

Skolen koloniserer barnehagen

- Så det er skolen og skolens krav som legger premissene for barnehagens arbeid?

- Ja, det ser faktisk ut som om lek og omsorg må vike når barnehagen ses i sammenheng med skolen. Barnehagen risikerer å bli en førskole for ferdighetsstimulerende tiltak, en kartleggingsarena før skolestart!

- OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) har anbefalt en mer helhetlig tenkning rundt barnehage og skole.

- Til tross for at OECD anbefaler et likeverdig samarbeid mellom læringsarenaene, påpekes det i OECDs rapport fra 2006 at skolen viser koloniserende tendenser overfor barnehagen.

- Det såkalte nordiske barnehageperspektivet, der lek, omsorg og læring ses i sammenheng, berømmes i OECDs rapporter, samtidig som dette perspektivet ser ut til å tape for skolens krav.

Barns deltagelse - å vurdere seg selv?

- Når barns medvirkning skal ivaretas innenfor en slik praksis, kan det resultere i at denne deltagelsen reduseres til at barnet skal vurdere seg selv. Etter beste evne forsøker barna å tilpasse seg våre krav og forventninger.

- Det er virkelig alvorlig når små barn begynner å betrakte seg selv som mer eller mindre normale, som avvikere.

- En ukritisk tilpasning til en slik tenkning bidrar til at både barn og voksne legitimerer en praksis det er all mulig grunn til å sette etiske spørsmålstegn ved.

Økonomien styrer

- Livslang læring er blitt et slagord, en del av en retorikk som legitimerer at barndom konstrueres ut ifra samfunnsøkonomiske interesser.

- Det er et paradoks at kunnskapsministeren bruker store ord og hevder at Norge har gått foran gjennom å lovfeste barns rett til medvirkning, når han samtidig støtter oppunder en slik kolonisering av barn og barndom.

Lenke:

St.meld. nr. 16 (2006-2007): ? og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring