Større trivsel i ungdomsskolen

Flere av elevene i ungdomsskolen oppgir at de trives, færre skulker og andelen av skolekonflikter har gått ned de senere årene.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: morgueFile)
(Illustrasjonsfoto: morgueFile)

Datagrunnlaget

Rapporten baserer seg på Ung i Norge undersøkelsen 2010. Den inneholder et stort, nasjonalt representativt og skolebasert utvalg av rundt 4000 elever fra ungdomsskole og videregående skole.

Undersøkelsen omfatter elever fra 7. til 10. trinn, samt Vg1 og Vg2 og dekker med dette aldersspennet 12 til 17 år. I denne sammenhengen er det de tre trinna på ungdomsskolen som legges til grunn.

Det er også benyttet data fra to tidligere tilsvarende Ung i Norge-undersøkelser, henholdsvis 1992 og i 2002.

Hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig årsak til det store frafallet blant elever i den videregående skolen. Dette har ført til et økt fokus på ungdomsskolen.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NOVA gjennomført en undersøkelse for å se nærmere på de unges skolemotivasjon.

– Mye tyder på at skolen har blitt flinkere til og mer bevisst på å skape et godt og trivelig arbeidsmiljø for elevene, forteller forsker Tormod Øia.

Flere trives på skolen

Undersøkelsen viser at antallet elever som er «helt» eller «litt» enige i at de trives på skolen, økte fra 73,9 prosent i 1992 til 88,2 prosent i 2010. Dessuten har andelen som oppgir at de gruer seg til å gå på skolen blitt halvert fra 28 til 14 prosent.

Samtidig viser studien at sju av ti elever er «helt» eller «litt» enige i at de kjeder seg. Tendensen er at noen færre kjeder seg i 2010 sammenlignet med data fra 1992.

Tormod Øia. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Tormod Øia. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

– Våre funn viser at det er fullt mulig både å trives og å kjede seg på samme tid, sier Øia.

Guttene skårer lavest

51,2 prosent – 56,4 prosent av jentene og 45,7 prosent av guttene – viste ingen indikatorer på lav skolemotivasjon. Det vil si at de hadde små konsentrasjonsvansker, de hadde ikke skulka det siste året, og de hadde ingen ønsker om å slutte skolen.

5,3 prosent har store konsentrasjonsvansker, de ønsker å slutte skolen, og de har skulka det siste året.

Det er relativt mange som oppgir at de heller kunne tenkt seg å arbeide enn å gå på skole – samlet i underkant av 30 prosent. Blant disse er det en klar overvekt av gutter – 36,7 prosent, mot 23,3 prosent av jentene.

Samlet sett for gutter og jenter har det skjedd en endring fra 25,6 prosent i 1992 til 29,2 prosent i 2010. Det er altså en relativt svak tendens til at flere av elevene i 2010 ønsker å slutte på skolen.

Mindre konsentrasjonsvansker

Det er færre i 2010 som ukentlig eller oftere ikke har gjort lekser. I 2002 var det 50,8 prosent som ikke hadde gjort lekser mot 41,5 prosent i 2010. Det er også klart færre i 2010 som kommer for sent på skolen – 26,7 prosent i 2002 mot 16,5 prosent i 2010.

Tendensen går også i retning av at færre sovner i timen i 2010, og færre har «hatt så store problemer med å konsentrere deg at du ikke klarte å følge med på undervisningen».

– Helhetsbildet er at konsentrasjonsvanskene var større i 2002 sammenliknet med 2010, sier Øia.

Færre skulker

24,1 prosent har skulka skolen så mye som en hel dag i løpet av siste året. 11,9 prosent har skulka en gang mens 12,2 prosent har skulka to dager eller mer.

Her er det små forskjeller mellom gutter og jenter. Det færre som skulker skolen i 2010 sammenliknet med 1992 og 2002.

Referanse:

Tormod Øia: Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater, NOVA Rapport 9/11.