Leker med matematikk

Matematikk i leken gjør barna mer kreative og logiske. Men denne formen for lek har dårlige kår i barnehagen, mener forsker.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Mer enn bare ord

Barns uttrykker seg ikke bare gjennom verbalspråk, men også gjennom kroppen, gester, mimikk og handlinger.

I barnehagen er en stor andel av barna under 3 år, og mange av disse har lite verbalspråk. Gester er ikke bare viktige som en erstatning for verbalspråket, men i selve tenkeprosesser.

Tenkning er også noe skjer i og gjennom språk, kropp og redskaper – ikke bare i hodet.

Kropp og redskaper er vesentlige også når vi har et godt utviklet verbalspråk.

Dermed blir tenkning noe som kan foregå både på et abstrakt og et konkret plan, og matematisk mening kan uttrykkes både verbalt og med kroppen gjennom handlinger og redskaper, forklarer Vigdis Flottorp.

 

– Barns aktiviteter rommer matematiske trekk, sier Vigdis Flottorp.

Hun er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, og forsker på matematikk i barns lek.

– Barn systematiserer, klassifiserer, sorterer, sammenlikner, måler og orienterer seg i rommet. Alt dette er former for matematikk, sier Flottorp.

Telling er den matematikken som er enklest å få øye på av i barns aktiviteter, det er også dette området det er forsket mest på.

Men det handler om mer enn bare telling. Det er også matematikk når barn sammenlikner seg selv med andre, når de måler hvor mange dukker det er plass i dukkesenga eller hvor mange dyr det går i en innhegning som egentlig er en skoeske.

– De løser problemer og lager systemer basert på situasjonen de er i. Løsningene er bundet til lekeaktiviteten og det som er logisk innenfor denne, sier Flottorp.

Høgskolelektoren har nylig fulgt en barnehage gjennom et helt år – på konstant utkikk etter matematiske situasjoner i barns lek.

Dårlige kår

Slike lekestunder som gir rom for matematikk, skjer typisk tidlig om morgenen når det fortsatt er få barn i barnehagen.

– Problemet er at denne skjermede og dype leken har dårlige kår i barnehagen, fordi det er lite tid og rom for det, mener Flottorp.

Ellers på dagen kan det være vanskelig for barna å få holde på med en aktivitet uforstyrret lenge av gangen.

– Når barn kan fordype seg i en aktivitet over et lengre tidsrom, bidrar det til at barna blir gode logikere, påpeker Flottorp.

De får også økt selvtillit på at de klarer å løse oppgaver.

– Slike aktiviteter stimulerer egen tankekraft og kreativitet. Samtidig som barna får leke morsomme leker, sier hun.

Skeptisk til matte

Fem år har gått siden matematikk ble en del av rammeplanen for barnehagen i Norge.

I rammeplanen står det klart og tydelig at personalet skal være lyttende og oppmerksomme på matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter.

Barnehagen skal støtte barnets matematiske utvikling.

Selv om mange var skeptiske da rammeplanen kom, viser evalueringer at barnehagepersonell stort sett synes det går greit å jobbe med matematikk i barnehagen.

For lite tallforståelse

Vigdis Flottorp.

– Det er ofte telling som nevnes, og dette er et viktig område innen matematikken, sier Flottorp.

– Men vi ser at det ofte legges vekt på tekniske ferdigheter som å kunne ramse opp tallordene eller å gjenkjenne tallsymbolene, uten nødvendigvis å skjønne hva det betyr.

– Barnehagene bør være mer opptatt av tallforståelsen enn av å lære barna tallsymbolene.

Naturlig rolle

Flottorp sier at myndighetene er opptatt av at matematikk i barnehagen er viktig for å gjøre overgangen mellom barnehage og skole lettere. For å ruste barna best mulig til skolen.

Det henger sammen med det økte læringstrykket og økt oppmerksomhet på grunnleggende ferdigheter både i skolen og i barnehagen.

– Men matematikk spiller en naturlig rolle i barns lek, og har også en egenverdi her og nå for barn. Den er ikke bare nyttig for framtiden og som en forberedelse til skolen.

– Matematikk er viktig i barns liv fordi de har glede av det, sier hun.

Trenger kompetanse

Barns matematiske kompetanse utvikler seg imidlertid ikke av seg selv.

– Det er avgjørende med et kompetent barnehagepersonell som verdsetter barnas aktiviteter og de læringsmuligheter som finnes der, sier hun.

Flottorp understreker at det kreves mer forskning for å finne ut hvordan man kan bygge på barns aktiviteter og utvikle barns matematiske kompetanse.

Referanse:

Vigdis Flottorp: Matematisk meningsskaping i barns lek – En casestudie, Nordisk barnehageforskning 2010, vol 3 nr 3 sid 95–104.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS