Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet.  (Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO)
Mange av pasientene som lider av barneleddgikt, er rammet i kjeveleddet. (Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO)

Bakterier kan forklare leddgikt

Norske forskere har påvist flere bakterier i kjeveleddet hos pasienter med barneleddgikt. Det sender forskerne i en ny retning for hvordan sykdommen kan behandles, kanskje til og med helbredes.  

Publisert

– Det er mange måter å behandle leddgikt på, men vi vet lite om hva som utløser den. Vi har funnet mange typer bakterier i kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt. Hvis det viser seg at det er disse bakteriene som forårsaker sykdommen, så kommer det også til å endre måten vi behandler den på, forklarer Heming Olsen-Bergem. 

Universitetslektor Heming Olsen-Bergem disputerte nylig for doktorgraden hvor han blant annet har påvist at bakterier kan forårsake leddgikt.  (Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO)
Universitetslektor Heming Olsen-Bergem disputerte nylig for doktorgraden hvor han blant annet har påvist at bakterier kan forårsake leddgikt. (Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO)

Han er universitetslektor ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og har gjort funnene i forbindelse med doktorgradsprosjektet sitt.

Ikke bare en autoimmun sykdom?

Leddgikt har vært definert som en autoimmunsykdom, det vil si at pasientenes immunforsvar av ukjent grunn, støter fra seg deler av kroppens eget vev i for eksempel ledd, muskler og indre organer. Frastøtningen er på den måten del av en forsvarsmekanisme som settes i gang med en betennelse rundt leddet.

Men nå viser det seg imidlertid at det ikke alltid er immunforsvaret selv som setter i gang leddgikt. Oppdagelsen til Olsen-Bergem og hans kolleger tyder på at bakterier trigger immunforsvaret til å sette i gang betennelsen, og dermed leddgikten.

Fant hele 14 forskjellige bakterier

Leddgikt hos barn rammer alt fra ett til mange ledd. Likevel er kjeveleddet ett av leddene som angripes i de aller fleste tilfellene. Olsen-Bergem undersøkte DNA i leddvæsken som omringer kjeveleddet. Det han fant var oppsiktsvekkende.

– Vi analyserte leddvæsken til ett eller begge av kjeveleddene hos totalt 30 pasienter med barneleddgikt. I rundt to tredjedeler fant vi bakterier. Og det var ikke rent få av dem vi fant. Vi skilte ut hele 14 forskjellige arter, forteller doktorgradskandidaten.

Aldri før har forskning vist et slikt antall bakterier av såpass mange ulike slag hos pasienter med leddgikt. Derimot har tidligere studier vist leddvæske helt uten bakterier.

– Hvis disse bakteriene eller bare DNA-et deres spiller en aktiv rolle i å utvikle leddbetennelse, og/eller opprettholde den, så betyr det at vi må endre synet vårt på leddgikt og behandlingen av sykdommen, mener Olsen-Bergem.

Kan gå bort fra kortisonbehandling

Det er vanlig å behandle leddgikt med medisiner. Innsprøytning av kortison i det syke leddet er en hyppig brukt metode fordi det på en effektiv måte hemmer betennelse. Olsen-Bergem har imidlertid gjort enda et funn som bidrar til å snu opp-ned på holdningene til hvordan leddgikt tradisjonelt har blitt behandlet.

Bildet viser «skylling» av kjeveleddet. Denne behandlingen sender ren væske inn med ett innstikk mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. 
  (Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO)
Bildet viser «skylling» av kjeveleddet. Denne behandlingen sender ren væske inn med ett innstikk mens leddvæsken som inneholder bakterier tappes gjennom et annet innstikk. (Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO)

I doktorgradsprosjektet utførte han sammen med kolleger to ulike behandlinger på kjeveleddene til pasienter med barneleddgikt. I det ene leddet sprøytet de inn kortison. Det andre skyllet de ut, det vil si at de fjernet leddvæsken som ligger rundt selve kjeveleddet. Betennelsesstoffene i leddvæsken ble på den måten vasket ut og ga kroppen mulighet til å produsere ny væske med færre betennelsesstoffer. En sammenligning viste ingen forskjell mellom behandling gjennom innsprøytning eller skylling hos flere av pasientene.

Konklusjonen ble dermed at vanlig kortisonbehandling ikke nødvendigvis er den mest hensiktsmessige mot betennelser i kjeveleddet.

– Kortison har en del uheldige bivirkninger, for eksempel kan det påvirke indre organer som nyre og lever negativt. I og med at barn befinner seg i en vokseprosess der disse organene holder på å utvikles, kan bivirkningene av kortison være spesielt ugunstig for dem. I tillegg blir barn med leddgikt som regel behandlet med store mengder av medikamentet siden de ofte har betennelse i mange ledd, forklarer Olsen-Bergem.

Resultatene av undersøkelsene kan i praksis bety at leddgiktpasienter kan klare seg uten kortison i behandling av kjeveleddet. Uansett kan mengden kortison sannsynligvis reduseres.

En smertefull lidelse

Betennelsen som barn og unge får i kjeveleddet når de rammes av leddgikt, kan være svært plagsom. Ofte påvirker den vanlige ansiktsfunksjoner som å gape, gjespe, snakke og spise. Den kan også være kilde til store smerter. Siden betennelsen kan virke inn på hvordan kjeven vokser, kan den i tillegg gi utslag i hvordan ansikt og utseende formes.

Ifølge Olsen-Bergem er det flere leddgiktbehandlinger som bør revurderes i tilfeller der kjeveleddet er rammet. Leddgiktpasienter får vanligvis medisiner som demper den mekanismen i cellene som er sentral i å utløse betennelsene. Olsen-Bergem kan likevel vise at den samme mekanismen ikke gjør seg gjeldende i kjeveleddet. Immunforsvaret reagerer annerledes i kjeveleddet enn i andre ledd.

Røntgenbilde av kjeveledd, forfra. Det er i hulrommet mellom leddet og skallen at leddvæsken befinner seg.  (Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO)
Røntgenbilde av kjeveledd, forfra. Det er i hulrommet mellom leddet og skallen at leddvæsken befinner seg. (Foto: Heming Olsen-Bergem, Det odontologiske fakultet/UiO)

– Skal vi behandle kjeveleddet, så må vi bruke andre medisiner enn på de andre leddene, forklarer han.

– Hver for seg indikerer resultatene fra undersøkelsene våre at vi må endre kurs i behandlingen av leddgikt. Og til sammen utgjør de et veldig sterkt insentiv til å fortsette å forske i samme retning, sier stipendiaten. Han disputerte 18. desember og holder nå på å etablere et eget prosjekt for å fortsette å forske.

Heming Olsen-Bergem har samarbeidet med og blitt veiledet av professor Tore Bjørnland, førsteamanuensis Jørn Aas, og professor Janne E. Reseland.

Referanser:

Olsen-Bergem, H. m.fl.: Juvenile idiopathic arthritis and rheumatoid arthritis: bacterial diversity in temporomandibular joint synovial fluid in comparison with immunological and clinical findings. International Journal of Oral & Maxillofacial Surgery (2015). doi: 10.1016/j.ijom.2015.08.986. Sammendrag.

Olsen-Bergem, H., Bjørnland, T: A cohort study of patients with juvenile idiopathic arthritis and arthritis of the temporomandibular joint: outcome of arthrocentesis with and without the use of steroids. International Journal of Oral & Maxillofacial Surgery (2014). doi: 10.1016/j.ijom.2014.03.018. Sammendrag.

Olsen-Bergem, H. m.fl.: Temporomandibular joint pain is negatively correlated to TNF Alpha and osteoprotegrin content in synovial fluid in patients with juvenile idiopathic arthritis. Endocrinology & Metabolic Syndrome (2014). doi: 10.4172/2161-1017.1000145. Sammendrag.