Bakterier kan skape problemer i en kompleks matvarekjede. (Foto: Shutterstock)
FTIR
Fourier-transform infrarød (FTIR) spektroskopi har vært brukt til å analysere biologisk materiale siden 1980-tallet.
Noen av fordelene med FTIR-teknikken er at den er enkel å bruke, rask og kostnadseffektiv.
(Kilde: Nofima)
Mikroorganismer som bakterier, gjær og sopp kan skape problemer for matindustrien. Disse mikrobene som du ikke kan se med det blotte øye, kan gjøre stor ugagn under produksjonsprosessen.
De kan sitte i rørene som fører melka til kartongene, de kan ligge på lur langs gulvet eller de kan sveve fritt i lufta der pølsene pakkes i plast. De er klare til å hoppe på maten når som helst.
Matvarekjeden blir stadig mer kompleks og risikoen for at maten blir dårlig underveis i produksjonen øker.
Feilsøking i matproduksjonen er en vanlig metode innen matindustrien. Gjennom observasjoner eller tester forsøker man å finne årsakene til at maten er bedervet. Nå har matforskere ved Nofima Mat og Elopak utviklet en metode som kan kartlegge smittekildene både raskere, billigere og mer effektivt enn før.
Sporing av mikrober
Ved å bruke spektrometer som et målingsinstrument, kan de spore uønskede mikroorganismer i et ferdig produkt og derfra tilbake til de ulike trinnene i produksjonsprosessen.
Såkalt FTIR-spektroskopi har blitt brukt i lang tid som analysemetodikk innefor kjemi og i omtrent 20 år til identifisering av bakterier. Metoden kan brukes for å finne alle typer mikroorganismer i både luft, væske og ulike stoffer.
– Ingen har tidligere brukt metodikken til identifisering av matsopper, forteller forsker Henri-Pierre Suso ved Elopak.
Han har vært prosjektleder for det brukerstyrte forskningsprosjektet som er støttet av Matprogrammet ved Norges forskningsråd.
Fingeravtrykk av alle mikrober
Matforskere kartlegger bakterier. Fra venstre: Achim Kohler (Nofima mat), Henri-Pierre Suso (Elopak) og stipendiat Volha Shapaval (Nofima mat). (Foto: Elopak)
Forskerne ved Nofima Mat har tatt spektrale fingeravtrykk av ulike mikrober hentet fra mange forskjellige matvarer som blant annet jus og melk. Hver mikrobe har en helt individuell spektral-profil, som et slags fingeravtrykk.
– I prosjektet utviklet vi en database for informasjon om prøvene og lagret cirka 20 000 spektrale profiler av mikrober. Vi har også utviklet robuste lab-rutiner som gjør at disse avtrykkene er reproduserbare.
– Hver gang vi finner en ukjent mikrobe tar vi et spektrum av denne. Så sammenligner vi profilen med profilene vi har liggende i databasen, forteller Suso.
I dag finnes det flere metoder som brukes for å finne smittekilder i matindustrien.
– Vi mener at denne metoden er mest kostnadseffektiv. Den er dessuten veldig nøyaktig med høy kapasitet. En annen fordel er at vi for eksempel kan identifisere sopp uten å være spesialister i mykologi, sier Suso.
Bakgrunn:
Det treårige forskningsarbeidet startet i 2008 av Elopak i samarbeid med Nofima mat. Stipendiat Volha Shapaval jobber i prosjektet sammen med forskerne Achim Kohler og Trond Møretrø ved Nofima Mat.
