Jakter på ny antibiotika

Norske og danske forskere har gått sammen for å gi finne et skarpere våpen mot livstruende multiresistente bakterier.

Publisert
 (Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

Gramnegative bakterier

Oppkalt etter den danske mikrobiologen Christian Gram (1853-1938).

I 1884 utviklet han en påvisningsmetode som brukes til å skille de to viktigste hovedgruppene av bakterier: grampositive og gramnegative.

I gruppa gramnegative bakterier inngår resistente varianter av blant annet disse mikrobene:

- P. aeruginosa. En gjenganger i sykehusinfeksjoner, men finnes overalt. Utgjør et stort problem for pasienter med lungesykdommen cystisk fibrose.

- E. coli. Tarmbakterier som vanligvis er ufarlige. Men noen varianter kan gi tarminfeksjoner og resultere i at særlig små barn og eldre utvikler nyresvikt.

- A.baumannii. Problematisk for mennesker med nedsatt immunforsvar. Forårsaker ofte sykehusinfeksjoner.

- K. pneumoniae. Kan forårsake ødeleggende forandringer i lungene hvis den pustes inn.

Kilde: Xellia/SINTEF

Antibiotika-resistens

• Etterhvert som bruken av antibiotika har økt, har sykdomsframkallende mikrober i økende grad blitt motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

• Resistens mot antibiotika kan være knyttet til små partikler av genmateriale som kan overføres ikke bare til bakterier av samme art, men også til medlemmer av større bakteriegrupper.

Kilde: Store norske leksikon

De er mikroskopiske, men utgjør et gigant-problem. Bakterier som har blitt multiresistente – det vil si motstandsdyktige mot mer enn ett eksisterende antibiotikum – regnes som en av de største helsetruslene i verden.

Siste dårlige nytt er at multiresistens øker sterkt i gruppa gramnegative bakterier (se faktaboks). I denne storfamilien, der blant annet E.coli-bakterien hører hjemme, inngår resistente varianter av flere mikrober som kan gi alvorlige kroniske infeksjoner. Blodforgiftning og påfølgende sjokktilstand (septisk sjokk) forårsaket av slike infeksjoner, tar årlig 135 000 liv i Europa og 215 000 i USA.    

Som ledd i kampen mot disse resistente bakteriene, skal farmasibedriften Xellia Pharmaceuticals, SINTEF og danske Statens Serum Institut forsøke å utvikle nye og bedre antibiotika, gjennom et forskningsprosjekt som støttes av Norges forskningsråd.

– Mange liv kan reddes hvis vi lykkes, sier Grethe Evensen, Principal research scientist i Xellia.

Hjelp fra jordbakterier

Antibiotika er kjemiske forbindelser som særlig jordbakterier er kjent for å produsere. I naturen bruker mikrober slike stoffer når de kjemper mot andre mikroorganismer om tilgang på mat. En jordbakterie spiller da også hovedrollen i det fireårige dansk-norske prosjektet.

I 70 år har denne arten tjent samfunnet ved å gi oss forbindelser som kalles polymyxiner – den ene av to antibiotika-typer som fortsatt virker på multiresistente bakterier av “gramnegativ-familien”. Polymixinene har imidlertid bivirkninger som består i at de påvirker nyrefunksjonen til pasienten. Derfor er de ikke ideelle for langvarig behandling av kroniske infeksjoner.

Ett av håpene til prosjektdeltakerne er at de skal klare å hente liknende nye antibiotika – med færre bivirkninger – ut av den trofaste bakteriearten. I tillegg vil de se hvilke andre forbindelser med antibiotisk effekt de kan få den til å lage.

Effektivt og følsomt utstyr

En av utfordringene er å trigge produksjonen av nye stoffer i bakterien. En annen utfordring er å karakterisere alle disse. 

I prosjektet bruker forskerne robotiserte instrumenter som gjør det mulig å dyrke bakteriene under mange ulike betingelser for å provosere fram produksjon av nye antibiotiske forbindelser.

Håvard Sletta, forskningssjef ved SINTEF Materialer og kjemi, forklarer at den samme instrumentparken kan analysere flere tusen prøver på kort tid – for å få målt evnen de nye forbindelsene har til å drepe resistente bakterier. SINTEF har også avansert utstyr som gir nøyaktige kjemiske fingeravtrykk av forbindelser som det er ønskelig å studere i detalj.

– Kombinasjonen av robotiserte metoder og avanserte analyseinstrumenter gjør at forskningen kan utføres effektivt, sier Sletta.

Risikoprosjekt

Grethe Evensen i Xellia opplyser at målet for prosjektet er å utvikle minst ett nytt antibiotikum. Men hun understreker at siden dette er forskning, så er det ikke gitt på forhånd at arbeidet vil lykkes.

– Forskningsrådet bidrar til risikodeling, og dette var avgjørende for beslutningen vår om å sette i gang prosjektet, påpeker hun.