Bakgrunn: Islamisme i parabolens tid

Her hjemme dyrket mediene lenge de såkalte Gucci-feministene. I den muslimske verdenen er det Armani-islamistene som råder mediebildet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tv-predikant og "Armani-islamist" Amr Khalid. (Foto: Annica Thomsson)
Tv-predikant og "Armani-islamist" Amr Khalid. (Foto: Annica Thomsson)

- Fra et vestlig ståsted kan det være vanskelig å se hvor mangeartet islamismen egentlig er. For oss her hjemme kan islamismen se ut som en felles front mot vesten og vestlige idealer og livvstil.

- Men det finnes en rekke islamistiske retninger som alle er forskjellige i form og innhold, sier stipendiat Jacob Høigilt ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, UiO.

Nylig disputerte han med avhandlingen “Writing Islamism: Rhetoric and Ideology in Contemporary Egypt” hvor han har studert tekstene til tre ulike religiøse ledere i Egypt, et land som gjerne regnes som den moderne islamismens vugge.

Han har også gjennomført et års feltarbeid i landet hvor han blant annet har fulgt egyptiske massemedier på tett hold.

Al Jazeera dominerer

- I hele Midtøsten er det ressurstunge kanaler som for eksempel Al Jazeera – tv produsert i Saudi-Arabia og Emiratene - som nå dominerer.

- Egyptisk fjernsynsproduksjon regnes som fryktelig dårlig og har ikke lenger noen mulighet til å sette dagsorden, sier Høigilt.

I sin avhandling avdekker Høigilt at de islamistiske ledernes språkbruk ofte kommer i veien for en dialog mellom islamister og sekularister i Midtøsten og Europa. Samtidig angriper de samme lederne ofte hverandre verbalt og er ofte i konflikt.

- Holdningene til mange islamister i Egypt er gjennomgående mer liberale enn normen i andre muslimske land. Likevel har flere en stil som er både aggressiv, monoton og insisterende.

- Derfor overskygger også budskapets form ofte for innholdet og gjør debatten om religion i samfunnet mer betent enn nødvendig, sier Høigilt.

Han mener det islamistiske lederskapet er preget av en generasjonskonflikt.

- For bare ti år siden fremsto de fleste lederne som strenge, eldre menn i tradisjonelle gevanter. I dag er det dukket opp nye, yngre ledere som fremstår som moderne tv-stjerner. Inspirasjonen fra amerikanske tv-evangelister er åpenbar.

Superstjerne og stil-ikon

Amr Khalid. (Foto: Annica Thomsson)
Amr Khalid. (Foto: Annica Thomsson)

En foregangsperson innenfor denne nye, karismatiske islamismen er tv-predikanten Amr Khalid. I løpet av de siste ti årene har han greid å skape en enorm tilhengerskare av unge muslimer fra hele den muslimske verdenen.

Med sine Armani-dresser og machobart er superkjendisen dessuten blitt et stil-ikon for arabiske menn over hele verden.

- Amr Khalids glade budskap, positive innstilling til business og personlig, økonomisk fremgang og avstandstagen fra terror, har stor appell til unge mennesker som vil ta del i en moderne verden samtidig som de vil leve etter religiøse retningslinjer, sier Høigilt.

Et slikt budskap står i sterk kontrast til mange eldre lederes mer formanende form, som gjerne handler om å fordømme vesten og vestlig livsstil.

De andre islamistiske lederne som er inkludert i forskningen er de mer tradisjonelle lederne Yusuf al-Qaradawi og Muhammad Ammara.

Selv om Amr Khalids står for en moderat islamisme, påpeker Høigilt at bevegelsen så langt ikke har ført til en demokratiseringsprosess i Egypt.

Ingen vei mot demokrati

Jacob Høigilt. (Foto: Annica Thomsson)
Jacob Høigilt. (Foto: Annica Thomsson)

- Den egyptiske staten har tradisjonelt vært sekulær, men er i dag – mye takket være de islamistiske ledernes innflytelse på befolkningen og regimet - fullstendig gjennomsyret av islamistisk tenkning.

- Det alle de tre lederne jeg har studert har til felles, er at de gjerne er politisk progressive men kulturelt konservative. De står alle for en relativt radikal politikk som krav til større sosial velferd og bekjempelse av korrupsjon.

- Samtidig holder de fast ved et tradisjonelt syn på familie og kjønnsroller, sier Høigilt.

- Mange unge egyptere fester, drikker og røyker sin hasj som de alltid har gjort. Innenfor offentlig debatt og i kulturlivet er likevel de sekulære kreftene spilt fullstendig ut på sidelinjen.

- Bøker og andre kulturutrykk som kan tolkes som antiislamistiske forbys, universitetene forsømmes og mennesker som kritiserer regimet arresteres og torturereres, sier Jacob Høigilt.

Powered by Labrador CMS