For 20 000 år siden var store deler av Nord-Europa dekket av et tykt islag, og i løpet av de siste 2,4 millioner årene har det kanskje vært så mange som 10–15 istider.

– Muligens forklarer dette det lave mangfoldet vi finner i de nordiske skogene i forhold til for eksempel Nord-Amerika, sier biolog og skogshistoriker Mikael Ohlson. Han er professor ved Institutt for naturforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap.

– I Norden har vi gran og furu. I Nord-Amerika har de over 30 furuarter. Istidene kan ha vært en faktor som har redusert antallet arter ganske kraftig, forteller skogforskeren.

11800 gammelt granfossil

For ti år siden påviste Leif Kullman, som er skogforsker ved Umeå universitet, forekomsten av et 11 800 år gammelt granfossil ved toppen av fjellet Åreskutan, som ligger i Jämtland og nær grensen til Norge.

Det var ikke snakk om pollen, men store hele biter av fossilert ved. Det ble også funnet fossiler av kongler og hele stammer.

– Dette ga oss et helt nytt bilde av innvandringen til grana. Det viser at grana kom inn enda tidligere enn vi før hadde antatt. Men husk, det er ikke snakk om store granskoger, det var sannsynligvis enkelttrær her og der, understreker Ohlson.

Kull og grønne skoger

Mikael Ohlson og hans forskerkolleger bruker analyser av jordbunnen for å gjenskape historien om hvordan skogen har vært brukt av mennesker.

I prøvene, som ofte tas som borkjerner av jordbunnen, eller fra bunnen av innsjøer eller myrer, finner de pollenkorn, andre plantefossiler og kullrester fra skogbranner.

Rester etter trekull som er større enn 0,5 mm indikerer at det har vært skogbranner i området, og ulike pollenkorn kan si noe om hvilke arter som har vokst i området fra istiden og fram til i dag.

En granrevolusjon

Da grana kom til Norge, revolusjonerte den skogøkosystemet. Den ble en dominerende art og det aller meste i skogen ble forandret. Men hvilke arter dominerte skogene i Norden før grana kom?

– Furu og bjørk var veldig viktige, og så var det en del or og noe eik, alm og lind. Tenk deg Nordmarka uten grantrær. Det er vanskelig å se for seg, sier Ohlson.

Forskergruppen oppdaget at granas ankomst innvarslet en periode med færre skogbranner.

– Vi har områder der vi har funnet spor etter skogbranner for mer enn 10 000 år siden. Og det er helt klart at skogbrannen har spilt en viktig rolle. Men da grana dukket opp var det slutt på skogbrannene. Det er helt klart at noe drastisk skjedde da granskogen tok over, forteller Ohlson.

– I 20–30 år har vi fått høre at det er så viktig med skogbrann for skogøkosystemene, men våre undersøkelser viser at det er mange skogområder som slett ikke har opplevd skogbrann.

– Kanskje er det ikke så viktig som vi tidligere antok med skogbrann i enkelte skogområder, spør skogforskeren.

10 000 år med skogbrukshistorie

Sammen med Fritzøe skoger i Larvik og kolleger ved Universitetet i Bergen har Ohlsons forskergruppe dokumentert over 10 000 år med skogshistorikk ut fra borkjerneprøver tatt i myrer og vann i området rundt Siljan i Telemark.

Spor etter tidligere tiders bruk av skogen dukker opp i borkjerneprøvene.

– Våre funn viser at det vi i dag ser på som dagens gammelskog har vært gårsdagens kulturlandskap, forteller Ohlson.

Men hva så med dagens verneområder? Forringes deres verdi om forskerne oppdager at de slett ikke er så urørte som det har vært hevdet?

– Dette påvirker jo ikke verdien til skogen, den kan jo ha verdi for oss i dag som gammelskog selv om den var i bruk i tidligere tider, sier Ohlson.

London bygd med norsk tømmer

Sammenlignet med for eksempel Nord-Amerika, er Nordens lange historie med hogst av skog i stor skala, helt unik. I Siljan var den første oppgangssaga i sving allerede i 1528.

Kongen i København var klar over den store, grove furuskogen i Siljan. Etter katastrofebrannen da London brant ned i 1666 ble oppbyggingen av den nye byen i stor grad gjennomført med tømmer fra Sør-Norge.

Store mengder trekull ble også benyttet som energikilde i denne tidens store bergverksindustri.

Dette er eksempler på at skogen ble utnyttet i stor grad og at det opp gjennom historien har vært en stor etterspørsel etter nordisk trevirke.

– Det er enorme mengder skog som har blitt tatt ut til trekull i tillegg til alt tømmeret som gikk til bygging av hus og kirker, forteller Ohlson.

Kontrakter gir informasjon

Ohlson har også samarbeidet med arkeologer og historikere for å danne seg et enda bedre bilde av skogshistorikken.

Kontrakter mellom jernverkseiere – som Fritzøe Bruk – og bønder, gir et bilde av hvor store mengder skog som faktisk ble tatt ut for å fremstille trekull.

– Slike kontrakter og avtaler er en undervurdert kilde til informasjon, sier Ohlson.

En skog av snørrunger

Et grantre kan bli 500 år, et furutre omtrent 1000 år. Men i dag er halvparten av skogen under 70 år gammel.

– Vi kan spørre oss selv om det egentlig kan kalles skog det vi har i Norge, påpeker Ohlson.

– Vi reiser til andre land og kritiserer dem når regnskog gjøres om til monokulturer av eucalyptus eller oljepalmer, og kaller det for ikke-bærekraftig. Men hva med vår egen skog?

– Den er jo for lengst gjort om til gran- og furubestand som minner veldig mye om monokulturer. Hva med vår egen forvaltning? Kan vi gjøre noe for å øke antallet eldre trær og gjenskape det mangfoldet som befinner seg i en mer variert skog, spør Ohlson.