Om du har tråkket mye rundt i myr, har du nok lagt merke til torvmosene. De gjør rett og slett mye ut av seg med sine ofte sterke farger og evne til å dominere store områder.

De finnes i et utall fargevarianter: rustfargede; sart rosa; dypt røde; knallgrønne; gullfargede og oransje. Mange av artene er også store – til moser å være.

Rekorden har vasstorvmosen som kan ha skudd på en halv meter eller mer.

• Les også: Derfor bør du bry deg om mose

Norge er en torvmose-hotspot

Norge er en hotspot for torvmoser. Trøndelagsfylkene skiller seg særlig ut og kan skilte med å ha det rikeste artsmangfoldet av torvmoser i hele verden.

Her finner vi eneste europeiske voksested for sylfidetorvmosen Sphagnum venustum, og selvsagt den berømte trøndertorvmosen Sphagnum troendelagicum, som ikke er funnet noe annet sted i verden.

Sistnevnte ble i 2015 utpekt som nasjonal prioritert art etter Naturmangfoldloven, med spesielle tiltak for å sikre arten for fremtiden.

Takk din torvmose

De siste årene har det vært mye snakk om økosystemtjenester, goder og tjenester vi får fra naturen bare ved at den er der. Og vi har mye å takke torvmosene for.

Deres svampaktige egenskaper er noe av det som gjør at myrene kan suge opp vann og hindre flom.

Det er beregnet at cirka en tredjedel av verdens karbonreserver og dessuten klimagassen metan er bundet opp i torvmyrene, og da først og fremst i ikke-nedbrutte rester av torvmoser nedover i myras torvlagre. Det er innholdet av det helt unike, antiseptiske stoffet sphagnan som gjør at de ikke brytes ned.

Torvmosene er trolig den planteslekta som lagrer mest karbon i verden.

På grunn av sin antiseptiske virkning ble også torvmoser i tidligere tider brukt til å rense sår. Fordi mosen holder på fuktighet, har den også vært brukt til å lagre grønnsaker i. Og i hjemmelagete bleier.

• Les også: Rundt 16 000 arter er fortsatt ikke oppdaget

Bestemmelsesnøkkel med ny vri

Å artsbestemme en torvmose kan i mange tilfeller være komplisert da de kan variere veldig i utseende avhengig av hvor de vokser. Mange av de sikre kjennetegnene må forskerne ty til mikroskop for å se.

I bestemmelsesnøkkelen har man ikke inkludert slike små kjennetegn og heller fokusert på karakterer som kan sees med det blotte øye eller en håndlupe. En bestemmelsesnøkkel er et hjelpemiddel som blir brukt til å forenkle artsbestemmelsen av en organisme.

Dette gjør det mulig å bestemme art med stor sikkerhet allerede ute i felt.

• Les også: Mose med unikt triks for å trekke vann ut av lufta

Mosemannen

Torvmoser i Norge er en bok forfattet av Kjell Ivar Flatberg som må sies å være intet mindre enn en guru hva torvmoser angår. Den entusiastiske bryologen har hatt interesse for torvmoser helt siden han som ung gymnasiast samlet 12 arter torvmoser til det obligatoriske herbariet:

– Min favoritt må være den spedvokste sylfidetorvmosen S. venustum, som jeg oppdaget og beskrev som ny art fra Labrador i 2008 og senere oppdaget som ny art for Europa ved Henningvatnet i Nord-Trøndelag, sier Flatberg.

– Arten er sjelden og har den uvanlige egenskapen at den smetter seg inn og gjemmer seg som enkeltskudd blant andre torvmoser.

Flatberg har oppdaget flere arter som er nye for vitenskapen og hatt æren av å få en egen familie i planteriket oppkalt etter seg under navnet Flatbergiaceae. En ære han deler med kun en nordmann før seg, stifteren av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, biskop Gunnerus.

• Les også: Meir myr enn antatt