Knerot (Goodyera repens) er en liten orkidé og med sine 10–30 centimeter ruver den ikke på skogbunnen.

Den har en krypende jordstengel som gjør at den danner små matter av bladrosetter. Hver rosett har rundt 5 små, eggeformede blader. Disse rosettene er vintergrønne.

Øverst på stengelen sitter en blomsterstand med 10–15 bittesmå gulhvite blomster som alle er litt spiralvridd rundt stengelen slik at de lettere kan følge sola. Disse ser vi når knerota blomstrer på seinsommeren.

Kanskje det er denne egenskapen som har gitt planten navnet «lille klapperslangeblomst» i Nord-Amerika? Frøene er blant de minste i verden, og det går 500 stykker på et milligram.

Knerot har klorofyll, men snylter også på andre planter for å skaffe seg næring. Arten vokser i store deler av landet, sjøl om den ikke er vanlig noe sted. Fordi den er vanskelig å få øye på, er det ikke mange som kjenner kneroten.

Knerot er følsom for flatehogst og motorisert ferdsel på skogbunnen. Det er imidlertid ikke noe som tyder på at arten er i tilbakegang. Arten ble i Norsk rødliste for arter 2010 vurdert å ha en livskraftig bestand, kategori LC.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art