Polarmåken er øverst i næringskjeden og en viktig indikator for helsestatusen til flere andre arter i det arktiske økosystemet. Bildet viser polarmåker som spiser på et ferskt selkadaver på Svalbard. (Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt)

Urovekkende færre polarmåker

Polarmåken er en viktig varsler for helsestatusen til de arktiske økosystemene. Nå viser ny forskning kraftig nedgang for polarmåkebestanden på Svalbard og i flere andre områder i Arktis. Forskere er bekymret.

De siste tiårene har forskere registrert stor tilbakegang i polarmåkebestandene på Bjørnøya, som er det viktigste hekkeområdet på Svalbard og i Barentshavregionen. Hele den globale bestanden av polarmåke hekker i Arktis.

Polarmåken er øverst i den arktiske næringskjeden og en viktig art i økosystemet. Nedgangen i bestanden kan få alvorlige konsekvenser for flere arktiske arter.

– Vi ser endringer i hele det arktiske sjøfuglsamfunnet, sier forsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt.

– Flere arter går frem, mens andre, slik som polarmåka, går kraftig tilbake. Nedgang i polarmåkebestanden er urovekkende fordi den er øverst i næringskjeden og en viktig indikator for helsestatusen til flere andre arter i det arktiske økosystemet.

Intensiverer overvåkingen

Den nye forskningen viser også tilbakegang hos polarmåkebestanden i Canada og Island, i likhet med Svalbard. I Alaska, Grønland og Russland er det stabile eller svakt økende bestander. For de tre sistnevnte landene er det imidlertid et problem at datagrunnlaget er dårlig, spesielt gjelder dette Russland.

Polarmåken er en av 22 arktiske sjøfuglarter som Arktisk råd foreslår å prioritere å overvåke ytterligere. Overvåkingsprogrammene Mosj og Seapop har overvåket bestandsutviklingen hos polarmåker i de norske områdene.

[gallery:1]

Videre forskning vil kunne avsløre årsakene til nedgang i polarmåkebestanden i Arktis.

– Det er nødvendig å intensivere overvåkingen av polarmåken fremover for å få en bedre forståelse av bakgrunnen for bestandsendringene. Vi er godt i gang i med dette arbeidet, men vi har ennå mange ubesvarte spørsmål. Blant annet ønsker vi å kombinere kartlegging av hekkeområdene med studier av vinterutbredelse for å finne mulige effekter, sier Strøm.

Lever under sterkt press

Det er fra før kjent at polarmåken i Arktis lever under sterkt press. Klimaendringer og næringsmangel bidrar til å drive bestanden nedover, tror forskerne, men miljøgifter utgjør også en økende trussel mot polarmåken. Tidligere forskning har dokumentert tydelig sammenheng mellom miljøgiftnivåer hos polarmåker og bestandsutvikling.

– Helt siden 1980-tallet er det funnet døde eller døende polarmåker på Bjørnøya, og obduksjon og analyse av disse har vist svært høye nivåer av miljøgifter i hjerne og lever hos både unge og voksne fugler, forteller Strøm.

Høye nivåer av miljøgifter gir flere døde måker

– Vi ser endringer i hele det arktiske sjøfuglsamfunnet. Flere arter går frem, mens andre, slik som polarmåka, går kraftig tilbake, sier forsker Hallvard Strøm. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Forskning har vist at den negative effekten på overlevelse er stor hos polarmåker med svært høye nivåer av forurensning. Hele 91,5 prosent av de voksne fuglene som hadde lave miljøgiftnivåer, overlevde. De med svært høye nivåer hadde en årlig overlevelse på bare 40–50 prosent.

– Fugler med høyt forurensningsnivå kom ikke tilbake til kolonien i påfølgende år og det kan være et signal om at disse fuglene hadde dårlig helsetilstand og dermed redusert kapasitet til å reprodusere, sier Strøm.

– Kunnskap om miljøeffekter på polarmåker vil være avgjørende for at forvaltningen skal iverksette relevante tiltak for å bevare arten.

Polarmåken har status som «Nær truet» i Rødlista over truede arter i Norge, men skulle resultatet fra Bjørnøya vise seg å være representative for hele Svalbard, kan arten bli oppgradert.

Referanse:

Aevar Petersen mfl: The Status of Glaucous Gulls Larus hyperboreus in the Circumpolar Arctic. Arctic, mars 2015, doi: 10.14430/arctic4462. Sammendrag

Powered by Labrador CMS