Slik blir Arktis i 2050

Selv om issmelting kan muliggjøre uthenting av store olje- og gassreserver i Arktis, blir det sannsynligvis ikke noen økning i produksjonen fram mot 2050.

Publisert
Olje- og gassproduksjonen i Arktis vil flytte seg til havs, men utslippene fra aktiviteten ventes å reduseres. På bildet vises naturgassfeltet Snøhvit på Melkøya ved Hammerfest.
Olje- og gassproduksjonen i Arktis vil flytte seg til havs, men utslippene fra aktiviteten ventes å reduseres. På bildet vises naturgassfeltet Snøhvit på Melkøya ved Hammerfest.

Isen i Arktis smelter, men det blir sannsynligvis ikke noen merkbar økning i olje- og gassproduksjonen i regionen.

Det konkluderer en studie fra CICERO Senter for klimaforskning, Det Norske Veritas og Statistisk sentralbyrå.

– Gitt et middels estimat for oljeprisutviklingen på 80 dollar fatet, venter vi bare en liten eller ingen økning i oljeproduksjonen. Gassproduksjonen ventes å gå ned. Men virksomheten vil flytte seg: Langt mer produksjon vil skje offshore, sier Glen P. Peters ved CICERO.

Han har ledet studien som er publisert i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics.

Dette er den første vitenskapelige studien som har studert hvor stor olje- og gassproduksjon og shippingvirksomhet som er realistisk i Arktis de neste 40 årene.

Forskerne har basert seg på databaser fra forskjellige kilder, både norske og utenlandske.

Dyrere og farligere

I dag produseres det årlig rundt 400 megatonn olje i hele Arktis, mesteparten i Russland. Ved en oljepris på 80 dollar fatet, beregner forskerne bare en forsiktig økning i produksjonen i 2050, opp til rundt 450 megatonn.

En så liten økning regnes ikke som signifikant. Utslippene fra aktiviteten ventes å synke på grunn av reguleringer.

– En viktig årsak til at produksjonen ikke ventes å øke, er at det vil bli dyrere å vinne ut olje og gass i Arktis. Flere problemer vil kunne oppstå, sier Peters.

– Arktis går mot å bli isfritt om sommeren, men om vinteren blir det fortsatt røffe forhold. Om våren og høsten vil det være mye is som flyter og skaper problemer for industrien. I tillegg ligger en stor del av reservene langt unna markedene.

En høyere eller lavere oljepris vil imidlertid påvirke produksjonen: Om prisen skulle bli på 120 dollar fatet kan dette føre til at produksjonen stiger til om lag 600 megatonn årlig.

Må fraktes med skip

Ved en oljepris på 80 dollar eller mer beregner forskerne en oljeproduksjonstopp rundt 2020. Produksjonen beregnes å reduseres mellom 2020 og 2035, for så å stige igjen.

– Noen felt vil tømmes og gå ut av produksjon. Nye felt vil komme til, men fordi det tar tid å få nye felt i gang, venter vi en midlertidig reduksjon i produksjonen, sier Peters.

Gassproduksjonen ventes å gå ned i perioden fra 2005 til 2050. Hovedårsaken til dette er at potensialet i Qatar og Iran er stort og holder prisen nede.

Issmelting vil muliggjøre at langt mer olje- og gassproduksjon kan skje offshore enn det som er tilfelle i dag. Derfor vil shippingvirksomheten tilknyttet olje og gass øke.

– Fordi produksjonen skjer ved land er det i dag nesten ingen shippingvirksomhet tilknyttet olje og gass. Den prosentvise økningen i denne typen shipping blir dermed veldig stor, sier Peters.

Åpning av passasjene

I dag er det også få skip som transporterer varer tvers gjennom Arktis. Dette ventes å endre seg. Forskerne beregner at rundt 8 prosent av container-handelen mellom Asia og Europa vil gå gjennom Arktis i 2030, og rundt 10 prosent i 2050.

Trafikken mellom Amerika og Asia ventes imidlertid å fortsette å gå der den går i dag. Å trafikkere gjennom Nordvestpassasjen vil være for dyrt, tror forskerne.

Selv om det blir mer shipping i Arktis, venter ikke forskerne at det totale antallet skip og utslippene fra shipping vil øke mye fram mot 2050. Dette er fordi det allerede i dag er mye skipsindustri tilknyttet fiskeri og lokal varetransport i Arktis.

Men selv om den totale aktiviteten innen shipping og oljeproduksjon ikke ventes å øke dramatisk, går Arktis likevel store endringer i møte de neste 40 årene.

– Vi kan få stor aktivitet i områder som fram til nå har vært nokså urørt. Dette vil innebære store regionale forskjeller i forhold til i dag. Akkurat hvilke områder som får høy aktivitet i framtiden er vanskelig å forutsi, sier Peters.

Referanse:

Peters m.fl.: Future emissions from shipping and petroleum activities in the Arctic, Atmospheric Chemistry and Physics, 11, 5305-5320, 2011, doi:10.5194/acp-11-5305-2011 (sammendrag)

Bakgrunn:

Studien er en del av forskningsprosjektet Unlocking the Arctic Ocean: The climate impact of increased shipping and petroleum activities (ArcAct)