Smykkemoter i vikingtiden

Til forskjell fra andre skandinaviske vikingbyer, var finsmedene i Kaupang glad i å lage smykker av bly.

Publisert
Form for støping av smykke funnet i Kaupang. (Foto: Morten Rakke)
Form for støping av smykke funnet i Kaupang. (Foto: Morten Rakke)

På Kaupang i Vestfold ligger restene etter Kaupang i Skiringssal, Norges første by, fra 800-tallet.

Unn Pedersen har de siste tre årene forsket på metallstøpingen på Kaupang.

Finsmedene i Norges første by var svært kvalitetsbevisste og brukte en rekke ulike legeringer, slår hun fast i sin doktoravhandling, I smeltedigelen – finsmedene i vikingtidsbyen.

Pedersen var Kaupang-undersøkelsens funnleder i tre år, med ansvar for registrering og katalogisering av gjenstandsmaterialet fra utgravingen.

- Denne typen metallstøping, støping ved hjelp av små smeltedigler, er ofte blitt kalt bronsestøping. Det er misvisende.

- For finsmedene i Kaupang brukte både messing, tinn, bly, bronse, sølv og gull. De må ha hatt et fantastisk kontaktnett, som har gitt dem tilgang til råmateriale fra både Kontinentet, England og Irland, sier Unn Pedersen.

Fant metallrester fra produksjonen

Unn Pedersen, som blant annet har vært funnleder på Kaupang, forsvarte 26. november sin avhandling «I smeltedigelen – finsmedene i vikingtidsbyen Kaupang». (Foto: Annica Thomsson)
Unn Pedersen, som blant annet har vært funnleder på Kaupang, forsvarte 26. november sin avhandling «I smeltedigelen – finsmedene i vikingtidsbyen Kaupang». (Foto: Annica Thomsson)

Arkeologene har vært så heldige å finne en liten flik av et verksted på Kaupang.

- Vi fant et leirgulv der det er blitt kastet metallrester. Detaljerte analyser av disse mikroskopiske metallrestene viser at det har vært brukt en rekke ulike legeringer, blant annet en høykvalitetsmessing fra kontinentet, muligens fra datidens Frankerriket.

Dette var da en ny type messing som nettopp var kommet på markedet, forklarer Pedersen. Finsmedene i den norske byen må med andre ord ha vært raskt ute med å skaffe seg det beste råmaterialet.

Overraskende mye sølv

Utformingen av de små smeltediglene sier også noe om hvor spesialiserte finsmedene var, mener Unn Pedersen.

- Vi har funnet veldig mange forskjellige utgaver av smeltediglene. Siden det ikke er noen teknisk grunn til at de skal være så ulike, forteller dette oss at Kaupang trolig hadde flere grupper av håndverkere, hver med sine spesielle produkter.

I alt har arkeologene funnet 2118 små fragmenter av smeltedigler. De fleste er laget av importert ildfast leire.

Smykker funnet i Norges første by. (Foto: Morten Rakke)
Smykker funnet i Norges første by. (Foto: Morten Rakke)

- Mest overraskende var det at vi fant så mye sølv. Og at vi fant hengesmykker av bly. Det er ikke tidligere kjent fra norske vikingtidsgraver, sier Pedersen.

Motiver fra kontinentet

Hengesmykkene av bly, fem i alt, er nærmest identiske og har alle et korsformet motiv. Tilsvarende smykker er tidligere funnet i det som før var Friserland og Frankerriket. En støpeform til hengesmykker, laget av vulkansk tuff fra kontinentet, er også et talende funn fra Kaupang.

- Mange av motivene er hentet fra kontinentet. Vi har altså både motiver og råmateriale som stammer derfra. Det første jeg derfor tenkte, var: Her har vi å gjøre med en omreisende frisisk håndverker. Man trodde lenge at håndverkerne bare reiste rundt. Men mye tyder på at noen finsmeder også holdt til fast på Kaupang.

Pedersen viser blant annet til et funn av 25 blymodeller.

- Alt i alt er det tidligere funnet 32 slike modeller av bly, så dette er et betydelig antall funnet på Kaupang, en helt unik samling, påpeker hun.

- At restavfallet vi har funnet, både er blitt brukt og tapt på Kaupang, tyder på stabilitet. Finsmedene har trolig vært godt integrert, for de har drevet sin metallstøping på mange ulike steder i byen. De var en del av hverdagslivet.

Bly – som i York og Dublin

Del av smeltedigel fra Kaupang. (Foto: Morten Rakke)
Del av smeltedigel fra Kaupang. (Foto: Morten Rakke)

Det har vært spekulert på om smedene i vikingtiden var ufrie. Det tror ikke Unn Pedersen.

- Våre funn viser at de har forholdt seg til ulike sosiale sjikt, sier hun.

- Vi har funnet både billigsmykker, draktsmykker for folk flest, og smykker for vikingtidens overklasse, som hengesmykker av gull.

- Hvor spesielle er funnene - i europeisk sammenheng?

- De bidrar til at vi bedre forstår metallhåndverket i Nord-Europa på denne tiden. Tusenvis av spenner ble støpt på Kaupang. I norsk sammenheng er Kaupang-materialet uten sidestykke.

-  I skandinavisk sammenheng er mye likt det som tidligere er funnet i Birka i Sverige. Med ett unntak: At man i Kaupang har jobbet så mye med bly. Det gjelder ellers for vikingtidsbyer som York og Dublin.

Neppe bare menn

Unn Pedersen har samarbeidet nært med York, England, og med arkeologer tilknyttet utgravingene i Ribe, Danmark, og i Birka.

- Kontakten mellom vikingtidsbyene må ha vært god. Innbyggerne var få, og de personlige relasjonene viktige. Finsmedene var trolig blant de første som kom til Kaupang.

- Var det bare menn som var finsmeder?

- Nei, det tror jeg ikke. De minste smeltediglene vi har funnet, er formet rundt en liten finger, så liten at det enten må ha vært kvinner eller barn som har laget disse, sier Pedersen.

Kilde:

Unn Pedersen (2010): I smeltedigelen - finsmedene i vikingtidsbyen Kaupang. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Se omtale