Fellesskap er et ord de fleste av oss forbinder med noe positivt.

Men det finnes også fellesskap som motiverer til destruktive handlinger, som anoreksigrupper på internett der målet er å ha så lav vekt som mulig.

Eller fellesskap som dyrker voldelige eller ytterliggående holdninger og handlinger.

– Slike fellesskap oppstår ved de samme mekanismene som de positive fellesskapene, som for eksempel et arbeidsforhold eller en dugnad, forteller sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU.

Han har studert fenomenet fellesskap i mange år og mener det er en iboende menneskelig egenskap å jakte på tilhørighet. Det handler om å være en del av noe større enn oss selv.

– Vi føler ganske fort om vi er en del av et fellesskap eller ikke. Samtidig er det vanskelig å sette fingeren på alle de faktorene som skaper denne opplevelsen. Det er et komplekst begrep, forklarer Tjora som nylig gitt ut boka «Hva er fellesskap».

Målet med boka har vært å gi ordet fellesskap et mer konkret innhold.

Følelsen av å være sammen om noe

Fellesskap er ifølge Tjora ikke noe som bare er der, men knyttet til handling. Et fellesskap kan være alt fra pendlere som gjenkjenner hverandre på toget, et kjapt møte med kolleger i kantina eller en chatgruppe på internett.

– Fellesskap er knyttet til opplevelsen av egen og andres aktivitet, så hvis du opplever å være en del av et fellesskap, er fellesskapet reelt, understreker han.

Professoren ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU har brukt de siste åtte–ni årene på å studere fellesskap. For å forstå begrepet og definere det ytterligere har han i boka sett på ulike kilder til fellesskap.

For eksempel har han sett på hvordan nordmenn som utvandra til Amerika på 1800-tallet, bosatte seg i de samme områdene og søkte sine egne for trygghet. Dette er et eksempel på et fellesskap som oppstår gjennom integrasjon, ifølge Tjora.

I boka trekker han også frem at fellesskap kan også oppstå gjennom interaksjon, som for eksempel når deltagerne på en festival deler samme interessen.

De som står utenfor kan finne sammen

Å falle utenfor ulike fellesskap kan få negative konsekvenser, som ensomhet, men også at man altså knytter seg til grupperinger som står sammen mot det de opplever som et majoritetsfellesskap.

– Folk kan oppleve fellesskap på basis av identifikasjon, som når de finner at de har noe til felles med andre, eller også dersom de på linje med enkelte andre sliter med å komme inn i en gruppe, forklarer Tjora.

For de som havner i mer destruktive fellesskap, kan det altså handle om å finne noen å identifisere seg med.

Tjora påpeker at både ensomhet og det å knytte seg til destruktive grupperinger kan få negative konsekvenser, som konflikter, destruktiv atferd og mobbing.

Trussel mot fellesskapet

Og fellesskap er ikke noe vi kan ta for gitt.

– Større ulikheter blant folk er den største trusselen mot fellesskapet, sier Aksel Tjora og henviser til de stadig større økonomiske forskjellene blant lønnstakere og dem som lever av investeringer, særlig tydelig i England og USA.

Les også:

– Kvinner fanges i høyreekstreme miljøer

Også her i Norge er det utfordringer knyttet til fellesskapet.

Arbeid har vært en av de store arenaene der folk har funnet tilhørighet, men arbeidssituasjonene er i drastisk endring. Tjora ser med bekymring på den økende arbeidsledigheten sørover i Europa.

Og selv om flertallet fortsatt er i arbeid i Norge, ser han problemer knyttet til arbeidsfellesskapet og de som av ulike grunner står utenfor, deriblant den økende graden av ensomhet blant pensjonister.

– Tapet av trygge arbeidsarenaer er en stor trussel mot følelsen av fellesskap. Arbeidslivet stiller strengere krav, og det er flere som faller utenfor, understreker Tjora.

Utvide begrepet arbeid for å inkludere flere

Han tror løsningen for at flere skal føle de er en del av arbeidsfellesskapet kan være å omdefinere begrepet arbeid.

– Vi bør utvide ideen om hva arbeid er til å også gjelde frivillig arbeid og ulike former for deltakelse i sivilsamfunnet, som kan inkludere pensjonister og uføretrygdete. Dette øker opplevelsen av å være av betydning for noe utover en selv, forteller Tjora.

Les også:

Slik fikk flere arbeidsledige menn jobb i helsesektoren

Skal ikke så mye til

Tjora håper boka hans kan brukes konstruktivt i arbeids-, i skole- og utdanningssammenheng, for bedre å forstå og trygge fellesskapet slik at færre opplever utenforskap.

– Et viktig premiss er kommunikasjonen som i seg selv kan forstås i fellesskap, ikke bare eksplisitt samtale, men også anerkjennelsen som kan ligge i tegn som et nikk, et blikk eller et smil. Boka peker på at det ikke skal så mye til for å opprette eller opprettholde fellesskap, men at vi alle må dele på ansvaret for det, sier Aksel Tjora.

Referanse

Aksel Tjora: Hva er fellesskap? Universitetsforlaget 2018 ISBN: 9788215019239.