Estetisk motivasjon

– Estetiske opplevelser kan bidra til å motivere arbeidstakere, mener NHH-professor William Brochs-Haukedal. Og dermed bidra til bedre lønnsomhet, selv om de i utgangspunktet ikke har fokus på hensikt og nytte.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det er veldokumentert at lønn og andre former for belønning påvirker vår arbeidsadferd, men ifølge NHH-professor William Brochs-Haukedal er det også andre elementer som innvirker på hvordan vi arbeider.

Han mener vi må se mot estetisk teori for å finne frem til nye motivasjonsstrategier i arbeidslivet.

– 75-80 prosent av yrkene i dag er kunnskaps- eller serviceorienterte. Det vil si at mennesker i disse yrkene skal lete frem informasjon, ta avgjørelser og finne nye løsninger hele tiden.

– Derfor er det avgjørende at vi forstår utviklingen av blant annet innovasjonslyst og initiativ blant de ansatte, sier Brochs-Haukedal.

Han mener vi er helt avhengige av at den enkelte har overskudd til å samle informasjon, finne ny kunnskap og tenke nye tanker.

– Hvis vi skal få verdiskaping må det være rom for å gå inn i problemstillinger som krever utforskning, sier Brochs-Haukedal.

– Spørsmålet er hvordan vi kan klare å holde på overskuddsadferd som nysgjerrighet, kreativitet og innovasjonsevne, legger han til.

Motivasjonsteorier

Et problem med de aller fleste motivasjonsteorier som brukes i arbeidslivssammenheng er at man plasserer mennesket inn i en rasjonell verden hvor de fleste handlinger forklares som et middel for å oppnå noe annet, ifølge Brochs-Haukedal.

– Når man innen klassisk motivasjonsteori tenker på den enkeltes arbeidsmotivasjon, så tenker man egentlig på bedriften og på hvordan denne handler. Man overfører handlingsmønstre og motivasjon fra en tenkt og ideell organisasjon til individ, men det er en feilslutning, sier Brochs-Haukedal.

– I løpet av en arbeidsdag gjør vi forskjellige ting som fanger vår oppmerksomhet uten at vi tenker over at det skal gi noe annet. Mennesket har evnen til å utforske objekter, finne ut av ting og være nysgjerrig. Det er nettopp her kjernen til alternativ motivasjonsforståelse ligger, hevder han.

Estetiske opplevelser

William Brochs-Haukedal.
William Brochs-Haukedal.

Estetiske opplevelser er eksempel på en form for oppmerksomhet hvor man ikke har fokus på hensikt og nytte.

Brochs-Haukedal mener kunnskap vi har om nettopp denne typen erfaringer er overførbare til motivasjonsstrategier i arbeidslivet.

I følge Brochs-Haukedal vil estetisk teori kunne gi indikasjoner på hvordan man kan skape et bærekraftig arbeidsliv, slik at man kan ta vare på både den resultatorienterte delen og den utforskende delen av arbeidet.

Brochs-Haukedal trekker frem en rekke egenskaper ved arbeidsoppgaver som kan stimulere til estetiske opplevelser.

– Først og fremst må arbeidet ha klare rammer. Vi må ha klare avgrensinger på ulike arbeidsoppgaver. I tillegg bør det være et spenningsmoment i arbeidet, for eksempel at man arbeider med kvalitet opp mot en tidsfrist.

– Det er også motiverende å kjenne til bakgrunnen for de arbeidsoppgavene man skal utføre, noe som gjør arbeidet meningsfylt. Den enkelte arbeidstaker har også et potensial som gir motivasjon til å gjennomføre arbeidet, men som krever frihet og tilgjengelige ressurser.

Ny lederstil

Brochs-Haukedal mener det i praksis handler om å oppleve arbeidet der og da som frikoblet fra konkrete mål og hensikter utenfor selve aktiviteten.

Det betyr ikke at man fjerner seg fra arbeidsoppgavene, men at utførelsen kan skje innenfor andre referanserammer, slik som man kjenner det fra for eksempel tradisjonelt håndverk.

– Mye arbeidstid bruker vi på aktiviteter som ikke er direkte knyttet til målsetninger satt av ledelsen, og mange setter uansett sine egne mål. Dette omfatter også nødvendige oppgaver som ikke kan spesifiseres og planlegges på forhånd.

– Altså hvor den enkelte må ta initiativ, også til å se muligheter som ikke er åpenbare. Her ligger det jo helt klart gevinster både på kostnadskontroll og innovasjon, sier Brochs-Haukedal.

– Men dette krever en ny lederstil. For eksempel må sjefen sette klare grenser for hva som er jobb og ikke jobb.

 – I tillegg må det være en tett dialog med den enkelte ansatte slik at man avklarer hvilke ideer som bør følges opp og lignende, sier Brochs-Haukedal og legger til at dette har å gjøre med virksomhetens prioriteringer av ressurser å gjøre.

– Noen kan tenke at slik indre motivasjon gjør lønn og belønning mindre viktig, men begeistringen kan man ta med seg hjem eller til en annen bedrift, den eier ikke arbeidsgiveren. Så virkemidler som god lønn kan man jo likevel ikke fjerne eller se helt bort fra selv om man får godt motiverte arbeidstakere, avslutter Brochs-Haukedal.

Referanse:

William Brochs-Haukedal (2008): Arbeidsmotivasjon i et estetisk perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, volumnr. 45.

Powered by Labrador CMS