Søvn - fra stress til sykdom?

Søvnmangel eller forskjøvet søvn over tid kan føre til stress, depresjoner og magetrøbbel. Studier indikerer også at søvnmangel kan gi økt risiko for hjerteproblemer og kreft. Skiftarbeidere er utsatt fordi søvnmønsteret forstyrres kontinuerlig.

Publisert

Alle som har jobbet om natten kan konstantere at det er tøft å snu døgnrytmen. Mindre kjent er det kanskje at nattarbeid kan gå på helsa løs. Skiftarbeid med jobbing om natta kan gi problemer med søvnmengde og søvnkvalitet.

Disse forstyrrelsene kan oppleves som belastende og kan gi økt risiko for en rekke helseplager, blant annet hjerte- og karsykdommer og mage- og tarmproblemer. Nyere data indikerer også en mulighet for økt risiko for utvikling av diabetes. Depresjon og mental helse generelt påvirkes av søvnmangel.

Førsteamanuensis Alvhild Alette Bjørkum på Høgskolen i Bergen forsker på søvn, søvnmangel og skiftarbeid i petroleumsindustrien. Hun leder et delprosjekt om bulkarbeidstid (skiftarbeid), som inngår i et større forskningsprogram om fysisk arbeidsmiljø og helse i regi av Norges Forskningsråd.

Fokus for prosjektet er helse, miljø og sikkerhet (HMS) innenfor offshoreindustrien. Ønsket er at petroleumssektoren skal være en foregangsnæring som skaper verdier for samfunnet gjennom bevisst satsing på kvalitet, kunnskap og kreativitet, og som driver virksomheten basert på en målsetting om kontinuerlig forbedring.

Blodet - kroppens speil

Alvhild Bjørkum er opptatt av om søvnmangel og ulike sykdomstilstander over tid kan gi en endring i mengde og type stress relaterte proteiner i cellene våre, og om disse kan gjenfinnes i blod. Slik vil en blodprøve kanskje kunne gi et bilde på om en organisme er stresset i betydningen cellulært stress.

- Et spørsmål er om søvnmangel på grunn av skiftarbeid over tid og ulike sykdomstilstander kan ha cellulært stress som fellesnevner, og slik kan gi endringer i gen- og proteinuttrykk som vi kan måle i blodet.

- Nye metoder innen genomikk og proteomikk gjør det mulig å se på endring i flere gener og proteiner samtidig og slik kunne få profiler av for eksempel bestemte grupper av stressrelaterte proteiner som mål på en bestemt tilstand eller sykdom, forteller Bjørkum.

Trenger vi søvnforskning?

- Ja, undersøkelser viser at skiftarbeidere blant annet har større risiko for å få magesår og fordøyelsesbesvær. Dette kommer av at kroppen er innstilt på at vi skal sove om natten; da har mange hormoner og enzymer i kroppen lavest aktivitet.

- Forskning på området viser også klare indikasjoner på at skiftarbeid over tid er sterkt assosiert til hjerteproblemer. Enkelte studier har også indikert økt fare for brystkreft, men det må presiseres at det ikke kan konkluderes med at nattarbeid fører til kreft, fastholder Bjørkum.

Samtidig er det mye vi ikke vet om effektene av søvnmangel, skiftarbeid over tid og mange sykdomstilstander.

En parallell kan trekkes til forskning som viser at immunsystemet reagerer på ulike typer stress. Når det oppstår kreft i kroppen blir immunapparatet aktivert, og dermed også ulike antistoffer.

Disse spesielle antistoffene kan måles i en enkel blodprøve og slik benyttes som markører for kreft. Et eksempel på slike nye biomarkører er tatt fra Haukeland Universitetssykehus og der er de alene i Skandinavia om å utføre denne nye formen for blodprøvetest. Denne testen kan avsløre kreft på et svært tidlig stadium og blir i dag brukt til å påvise fjerneffekter av en bestemt type kreft i nervesystemet der pasienter sliter med tilsynelatende uforklarlige nevrologiske symptom som ustø gange og svimmelhet.

"Alvhild Alette Bjørkum har forsket på søvn siden 1990, og innenfor fysiologi siden 1985."
"Alvhild Alette Bjørkum har forsket på søvn siden 1990, og innenfor fysiologi siden 1985."

- Formålet med forskningen er blant annet å kunne måle såkalte heat shock-proteiner i blodet (undergruppe stressrelaterte proteiner) ved ulike stresstilstander som kan oppstå ved mangel på søvn, oksygen (som ved ekstensiv snorking med pustestans dvs. søvnapne) eller varmeøkning, for å komme fram til om dette kan avspeile ulike stress og/eller sykdomstilstander.

- Man kan også tenke seg tilstander som ulike diffuse plager, og at diagnoser som fibromyalgi (der det ikke har hatt fysiologiske mål eller målbare biomarkører) kan bli fysiologisk målbare.

- Man kan kanskje få en større mulighet til i alle fall i første omgang å diagnostisere en stresset tilstand. Hva som er årsaken til det cellulære stresset kan søkes gjennom profiler av grupper av slike stressrelaterte proteiner og øke muligheten for kanskje tidligere, sikrere og rimeligere diagnostisering av bestemte stress- og sykdomsrelaterte tilstander.

Hvordan måle søvn?

- Det kan være vanskelig å skille søvnmangel og det at man blir stresset av ikke å få sove. Det diskuteres heftig om det i det hele tatt kan skilles, men om det leder til cellulært stress over tid har blitt ett forskningsfokus heller enn et problem i deler av den internasjonale forskningen.

- Vi her i Bergen jobber på flere plan. En kartlegging og presentasjon av skiftarbeid og søvn og skiftarbeid og ulykker der vi gjennomgår all viktig vitenskapelig litteratur og sammenfatter det i oversiktsartikler er etterspurt av myndigheter og offshoreindustrien som for HMS-programmet.

- I tillegg arbeider vi her på Høgskolen i Bergen med nyere laboratorietekniske tester der vi blant annet i hovedprosjekter har simulert skift/soveforhold og om disse medfører endringer i type og mengde av bestemte stressproteiner og foreløpige funn tyder på dette.

- Vi ønsker om mulig på sikt å undersøke og sammenligne personer som jobber skift og eventuelt er eksponert for støy, kjemikalier og varme mot kontrollgrupper i samme bransje som ikke er utsatt for dette. En slik totaleksponering av flere negative miljøfaktorer vil være meget viktig å prøve å få et fysiologisk mål på.

Tatt på alvor

Hvorfor forske på skiftarbeid i petroleumsindustrien?

- Det har vært et økt fokus på fysisk arbeidsmiljø de senere årene, ikke minst innenfor offshore. I petroleumsindustrien har det vært spesielt tøft med 12 timers skift og ofte kontinuerlige natteskift, men resultatene vil sannsynligvis være relevant for mange sektorer med belastende skiftarbeid, ikke minst helsesektoren.

Hva skal til for å endre uheldige søvnmønstre i et samfunn hvor en del sektorer baserer seg på å holde hjulene i gang hele døgnet?

- Opplysning og formidling av kunnskap er viktig i seg selv. Dernest må kunnskapen implementeres så langt det lar seg gjøre i den praktiske hverdag og her er det mye som kan gjøres i mange sektorer. Arbeidsgivere kan prøve å legge opp skiftarbeid på en slik måte at det gir minst mulig belastning; som kortere vakter, pauser med mulighet for å ta seg en lur og færre forstyrrelser i søvnmønsteret.

- Flere selskaper som operer i Nordsjøen har allerede endret fra svingskift til mer stabile skiftforhold (for eksempel kun natt) for å begrense at arbeidstakerne kontinuerlig må omstille seg. Det har også blitt vektlagt å bygge om soveplassene til enkeltrom for å få mest mulig ro i søvnfasen. Flere av disse nylige tiltakene er omdiskutert blant både arbeidsgivere og arbeidstakere, men det viser en vilje til å ta disse forholdene på alvor som nok også skyldes at Petroleumstilsynet har fokusert på søvn og skiftarbeid de senere år.

Ikke alene

Hva er det som driver deg?

- Søvn og sykdom er viktige deler av livet, og det er mye ukjent om hvorfor vi sover og hvorfor vi blir syke, men vi vet at det kan ha stor og avgjørende betydning for hvordan vi fungerer.

- Søvnmangel kan ha store implikasjoner for hvordan vi fungerer i hverdagen. Foreløpig vet vi lite, og det er mye å lære - kunnskap som kan hjelpe både syke og friske mennesker. Vi håper at ny kunnskap gjennom denne forskningen kan lære oss mer om sammenhengene mellom skiftarbeid og helse; risikoen for skader og ulykker, og om grunnleggende cellulære stressrelaterte mekanismer til nytte i kartlegging og diagnose av cellulært stressrelaterte tilstander og sykdommer.

Forsker Alvhild Bjørkum sitter ikke på en tue for seg selv, men er en del av et stort nettverk av regionale, nasjonale og internasjonale aktører. Hun jobber til daglig ved Institutt for Akvakultur, Kjemi og Biofag på ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Bergen på, men samarbeider blant annet med forskere fra Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Universitet Eötvös Loránd i Budapest, Harvard University/Harvard Medical School (Boston) der hun selv har arbeidet i til sammen fire år i to ulike forskningsgrupper, og flere internt fra Høgskolen i Bergen, blant annet Institutt for Radiografi og Institutt for Data- og realfag.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer