Holocaust-striper til ungdommen

En flunkende ny tegneserie skal gjøre ungdom interessert i det norske Holocaust.

Publisert
Utdrag fra tegneserien 26.november. (No Comprendo Press)
Utdrag fra tegneserien 26.november. (No Comprendo Press)

Tegneserie om Holocaust

  • Tegneserien 26.november lanseres og gis ut for første gang på Holocaustdagen, 27. januar.
     
  • Tegneserien er basert på sanne historier om Gerd Golombek, Siegmund Korn, Rosa Tankus og Samuel Steinmann.
     
  • Tegneseriealbumet har et opplag på 14 000 eksemplarer, hvorav 10 000 gis til ungdom som reiser med de Hvite busser til Auschwitz . Resten selges i bokhandelen og Narvesen.
     
  • Tegneserien gis ut av Senter for Studier for Holocaust og Livssynsminoriteter på tegneserieforlaget No Comprendo Press.
     
  • Illustratør er Mikael Holmberg.

 

– Vi prøver å møte ungdommen i deres eget språk. Og med tegneseriealbumet 26. november ønsker vi å fortelle dem om det norske Holocaust, sier professor Irene Levin ved Høgskolen i Oslo.

Tegneserien lanseres i forbindelse med Holocaustdagen i dag.

Levin mener at tegneserieformatet er et egnet format – til selv et så alvorlig og trist emne som jødenes forfølgelse under andre verdenskrig.

Sjangermonopol

– På samme måte som man kan bruke film, kan man også bruke tegneserier. Det kommer bare an på om det gjøres på en ordentlig måte eller ikke.

– Det er ingen sjangre som har monopol på å formidle denne historien, sier professoren, som har vært prosjektleder for tegneserien.

Mikael Holmberg har vært illustratør og forfatter.

Selv om ikke det finnes mange eksempler på at alvorlige tema er formidlet gjennom tegneserier, tror Levin at dette er en meget god måte å nå frem til ungdom på.

– Vår målgruppe er ungdom fra 15 år og oppover, og da tror jeg at tegneserieformatet er et veldig gunstig format. Historiene blir lett tilgjengelige, fordi det er levende personer de lett kan følge gjennom tekst og tegninger, sier hun.

Kresne lesere

Vibeke Holst, høgskolelektor i pedagogikk, tror også at tegneserieformatet kan være et fint virkemiddel for å nå ungdommer.

– Det handler om å finne frem til metoder som kan nå frem til enkeltindivider. Og for noen vil tegneserier være lettere å ta inn enn vanlig tekst.

– Men fargevalg, hvordan strekene ser og utforming vil være avgjørende. Fordi de som leser mye tegneserier er godt vant og dermed kresne. Da er det viktig at tegneserien er godt laget, sier Holst.

Lite kunnskap

Professor Irene Levin.
Professor Irene Levin.

Mellom 35 og 40 prosent av Norges jøder ble drept under andre verdenskrig. Dette er en stor prosent til å være et vesteuropeisk land, som inntil nylig har fått lite oppmerksomhet i både norske og utenlandske historiebøker.

– Med tegneserien håper vi å motarbeide en forestilling om at Holocaust var noe som bare skjedde i Polen og Tyskland, og ikke her. Albumet er et bidrag i retning av å inkludere deportasjonen av norske jøder i den generelle krigshistorien, sier Irene Levin.

Tegneserien plasserer hendelsene i Norge blant annet gjennom politiet, drosjesjåførene og hjelperne.

– Rett etter krigen ble arrestasjonen og deportasjonen av norske jøder beskrevet som en detalj av krigshistorien. Det bildet har startet å endre seg, sier Levin.

Et sterkt ”vi”

– Læringen blir en helt annen når det handler om et norsk ”vi” – at det ikke bare skjedde i utlandet, sier Levin.

Hun mener det er veldig viktig at norske ungdom lærer om det som skjedde her til lands mellom 1940 og 1945.

Utdrag fra tegneserien 26.november. (No Comprendo Press)
Utdrag fra tegneserien 26.november. (No Comprendo Press)

– Det handler om rasisme og undertrykkelse. Og som en av personene i tegneserien sier: i går var det jødene og i morgen kan det være noen andre.

– Vi ønsker å sette fokus på at man skal se urett når det oppstår, samtidig som det går an å hjelpe og gjøre en forskjell, sier professoren.

Lenke:

Holocaustdagen.no

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer