Demens er ikke én enkelt sykdom, men en samlebetegnelse for flere ulike typer demens.

Nå viser en ny studie at hvilken type demens pasienten har, trolig spiller inn på hvor lenge pasienten kan forvente å leve.

Selv om alle de forskjellige demenstypene gir kortere levetid, har for eksempel Alzheimers-pasientene lengst forventet levealder, ifølge Bjørn Heine Strand. Han er forsker ved Aldring og helse.

Ulike typer – ulik forventet levetid

Alzheimers er én type demens, men det finnes flere typer som kanskje ikke er like kjent blant folk flest, deriblant vaskulær demens og demens med Lewy-legemer eller Parkinsons demens.

Vaskulær demens skyldes ofte hjerneslag eller hjerneblødning. Demens med Lewy-legemer ligner på Alzheimers, men det er andre steder i hjernen som rammes. Parkinsons demens kommer som følge av Parkinsons sykdom og er nært beslektet med Lewy-legeme.

Funnene fra den nye studien gjør at helsepersonell kan gi viktig informasjon til pasientene om hvor lenge de kan forvente å leve med sin demenssykdom.

Les også denne saken fra Universitetet i Bergen:

Færre medisiner og bedre demens med fysisk aktivitet

– Vi kan også si noe om overlevelsen til pasienter med mild kognitiv svikt, det vil si at de ikke har vesentlig funksjonstap og de med subjektiv kognitiv svikt, som handler om opplevd svikt som ikke lar seg måle, sier Strand.

Pasienter med Alzheimers sykdom kan forvente å leve noe lenger enn pasienter med vaskulær demens.

Pasienter med vaskulær demens og demens med Lewy-legemer/Parkinsons demens hadde kortest overlevelse.

Pasienter med mild kognitiv svikt har i snitt kortere levetid enn resten av befolkningen, mens pasienter med subjektiv kognitiv svikt levde omtrent like lenge som befolkningen for øvrig.

Forskjell blant kvinner og menn

Resultatene fra studien viser at demens gir store tap av leveår, men at det ikke er stor forskjell mellom kvinner og menn.

– I den generelle befolkningen i 2016 var gjenstående forventet levealder for mannlige 75-åringer 11,5 år. For demenspasienter var forventet levealder kun 4,7 år. Demenspasientene tapte altså 6,8 leveår på grunn av sykdommen, fortsetter han.

– For kvinnelige demenspasienter fant vi at forventet levealder var på 5,9 år, mot 13,4 år for den generelle befolkningen, altså 7,6 tapte leveår. Blant demenspasienter hadde kvinner altså flere tapte leveår enn menn, men det er fordi kvinner lever lenger enn menn, både med og uten demens, presiserer Strand.

Resultatene viser også forskjellene i tapte leveår alt etter hvilken demenssykdom og kognitiv svikt man har:

Vaskulær demens og demens ved Lewy-legemer eller Parkinsons demens: 7,2 år for menn og 9,2 år for kvinner.

Alzheimers: 6,2 år for menn og 6,7 år for kvinner.

4682 pasienter

Det er den første norske studien i sitt slag. Hele 4682 pasienter over 65 år er blitt fulgt opp i perioden 2009-2018. Dataene er hentet fra Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten (NorKog) og de er koblet med dødelighetsdata fra Folkeregisteret.

– For å kunne sammenlikne dødeligheten for de ulike demenssykdommene med resten av befolkningen, så vi på tallene fra NorKog opp mot normalbefolkningen ved hjelp av dødelighetstabeller fra Statistisk sentralbyrå.

Metoden forskerne har brukt for å analysere dataene, er hentet fra kreftforskningen.

– Jeg satt i bedømmelseskommisjonen til en PhD-student som forsket på kreft og overlevelse. I den anledning så måtte jeg sette meg inn i en annen metodikk enn den jeg er vant til å bruke som epidemiolog. Jeg tenkte da at dette kunne vi jo bruke i vårt prosjekt, sier han.

– Vi tok derfor i bruk disse modellene, som gjør det mulig å finne overlevelsen til demenspasienter sammenlignet med befolkningen ellers. Det er en forholdsvis ny og kompleks metode, men gevinsten er at den gir både troverdige og forståelige svar om forventet levealder og tapte leveår.

Les også denne saken fra OsloMet:

Pårørende sliter med ensomhet

Alder og utdanning hadde lite å si

Forskjellene i levealder mellom demensdiagnosene kan i liten grad forklares av forskjeller i alder, utdanning, det å ha flere sykdommer på samme tid, hvordan de fungerer i dagliglivet eller redusert kognisjon.

Kognisjon omfatter oppfattelse, læring og tenkning.

Likevel fant forskerne at årsaken til at Alzheimer-pasientene hadde dårligere overlevelse enn de med mild kognitiv svikt, var fordi de hadde dårligere kognisjon og fungerte dårligere i hverdagen enn de med mild kognitiv svikt.

– For pasienter med samme fungeringsnivå, på tvers av disse to diagnosegruppene, var overlevelsen omtrent lik. En fortolkning av dette er at mild kognitiv svikt vil utvikle seg til demens over tid.

Det viste seg derimot at subjektiv kognitiv svikt, altså hvor pasienten selv opplever svikt, men som ikke kan måles, ikke skilte seg fra forventet levealder for resten av befolkningen. Dette kan igjen tyde på at pasienter med denne diagnosen ikke like stor grad utvikler demens over tid.

Kan ikke forklare årsakene – ennå

– Vi kan ikke på nåværende tidspunkt si så mye om hva som er årsaken til forskjellene i overlevelse mellom de ulike diagnosene. Men det kan være at det kan handle om trekk ved de ulike demenssykdommene i seg selv. Det er studier på gang som med bruk av utvidede data vil kunne forklare mer.

Strand mener at forskningen vil være nyttig både for leger og annet helsepersonell i møtet med pasienter og pårørende, samt for politikere og de som skal planlegge og legge til rette for gode helse- og omsorgstjenester i fremtiden.

En svakhet med studien er at den ikke omfatter pasienter fra primærhelsetjenesten, som ofte diagnostiseres senere i demensforløpet enn i hukommelsesklinikkene. Pasientene ble sammenliknet med en normalpopulasjon hvor noen også har demens eller kognitiv svikt, og altså ikke sammenliknet med en helt frisk normalpopulasjon.

– Resultatene for tapte leveår vil dermed være noe konservative i forhold til hvis vi hadde sammenliknet med en helt frisk normalpopulasjon, sier Strand.

Referanse:

Strand, B.H. m.fl: Survival and years of life lost in various aetiologies of dementia, mild cognitive impairment (MCI) and subjective cognitive decline (SCD) in Norway. PLoS ONE 2018 ;Volum 13.(9) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0204436