Bra med hogst på kort sikt

Økt hogst av norsk barskog til produksjon av biodrivstoff kan på kort sikt være fordelaktig for klimaet, ifølge en ny studie.

Publisert
Tett vegetasjon absorberer mer varme enn åpent landskap.
Tett vegetasjon absorberer mer varme enn åpent landskap.

Boreal

Boreal betyr nordlig, men ikke arktisk.

Boreale planter og dyr er særlig arter som på grunn av det milde Golfstrøm-klimaet vokser lenger nord enn normalt.

Boreal klimasone er en innlandsklimasone syd for tundrasonen.

Kilde: Ordnett

Den boreale skogen (se faktaboks) strekker seg i et bredt belte over det nordlige Eurasia og Nord-Amerika. Den norske barskogen tilhører dette beltet.

Tidligere studier har pekt på at utvinningen av skog til biodrivstoff kan ha negative konsekvenser for klimaet, blant annet fordi framstillingen av biodrivstoff er en energikrevende prosess og fordi skogen er et viktig karbonlager.

Vegetasjon som varmer

Et utall mekanismer virker inn på hvordan boreal skog påvirker klimaet. Deriblant den såkalte albedoeffekten.

Skogsdrift samt produksjon og forbrenning av biodrivstoff fører til utslipp av CO2, og dette bidrar til global oppvarmingen. På den andre siden etterlater skogsdrift naturlig nok større områder uten trær.

I disse områdene reflekteres sollyset ut i atmosfæren igjen i større grad enn i områder med bar- og løvskog. Dermed absorberes mindre varme, og effekten er nedkjølende.

Man sier at disse bare områdene har høyere albedo enn områder med mer vegetasjon.

– I et perspektiv på 20 til 30 år utligner albedoeffekten den oppvarmende effekten forbundet med bruk og produksjon av biodrivstoff, sier Ryan Matthew Bright, stipendiat ved NTNU.

Ifølge Anders Hammer Strømman, førsteamanuensis ved NTNU, står resultatene deres i kontrast til hva tidligere studier har konkludert med:

– Analyser av scenario for produksjon av biodrivstoff fra skog viser at albedoeffekten er såpass dominerende at den endrer konklusjonene fra tidligere studier, sier Hammer Strømman.

NTNU har sammen med Cicero Senter for klimaforskning sett nærmere på klimaeffekten av økt utvinning av norsk skog til såkalt andre generasjons biodrivstoff.

Usikkerhet

Den nedkjølende effekten fra snauhogst er i de første 20 til 30 årene kraftigere enn den oppvarmende effekten av utslipp fra forbrenningen av det biodrivstoffet som hogsten har bidratt til.

Effekten er med andre ord avkjølende, ihvertfall en god stund. Forskerne har i sin modell tatt hensyn til at snauhogde felt beplantes og gror igjen, og at albedoeffekten dermed avtar gradvis.

– Vi har i modellen lagt til grunn et scenario hvor skogdrift og produksjon av biodiesel øker konstant i hundre år. Fram til 20 til 30 år er effekten netto nedkjølende, men etter dette ser vi at albedoeffekten stabiliserer seg, mens CO2-utslippene fortsetter å øke, sier Bright.

Ifølge Bright blir usikkerheten større desto lengre tidsperspektivet er. I et hundreårsperspektiv er det for eksempel vanskelig å forutse teknologiske nyvinninger eller endringer i forvaltningspolitikk.

Derfor tar modellen utgangspunkt i dagens praksis innen skogforvaltning de neste hundre årene. Usikkerheten i viktige klimaparametre gjør at resultatene i et hundreårsperspektiv ikke er entydige.

– Biodrivstoff fra skog kan over hundre år være noe bedre, men også noe verre enn fossilt drivstoff. På den andre siden viser modellen at framstilling og bruk av andre energiteknologier, som for eksempel bioenergi og bruk av pellets, gir en klimagevinst over hele tidsperioden, sier Bright.

Dette er fordi energiutnyttelsen ved produksjon av elektrisitet er langt mer effektiv enn forbrenningsmotoren i en bil.

Framtidas biodrivstoff

Andre generasjons biodrivstoff omtales ofte som morgendagens biodrivstoff. Mens dagens drivstoff er basert på jordbruksprodukter som raps, planteolje og soya, forventer vi i framtida at produksjonen kan baseres på celluloseholdig biomasse, eksempelvis fra trevirke og treavfall.

Fordelen med dette er blant annet at vi slipper å bruke jordbruksareal som i utgangspunktet kan benyttes til matproduksjon, til å lage drivstoff.

I Norden er forskning og utvikling omkring andre generasjons biobrensel et satsingsområde.

I Norge er det i dag et påbud om at minst 3,5 prosent av all omsetning av drivstoff skal bestå av biobasert drivstoff. Klima- og forurensningsdirektoratet foreslo i utgangspunktet å utvide dette påbudet til fem prosent 1. juli i år, men besluttet i vinter å utsette avgjørelsen inntil videre.

Bakgrunnen for utsettelsen er at EU jobber med å avklare hvordan endringen i arealbruk som følge av økt produksjon av biodrivstoff, påvirker utslipp av klimagasser.

Bright og Hammer Strømman mener resultatene deres har viktige implikasjoner for både skogforvaltning og energipolitikk i hele Norden:

– Resultatene våre viser at albedoeffekten er så stor at den ikke kan utelates fra klimaanalyser av skog og klimaregnskap for skogbaserte produkter, biodrivstoff og bioenergi, sier Hammer Strømman.

Referanse:

Bright, Strømman & Peters, «Radiative Forcing Impacts of Boreal Forest Biofuels: A Scenario Study for Norway in Light of Albedo», Environmental Science & Technology, July 28, 2011, doi: 10.1021/es201746b.