Svindyrt å ikke bremse utslippene nå

Hvis vi ikke stopper klimagassutslippene det neste tiåret, øker sannsynligheten for at vi må ta i bruk uprøvde og dyre teknologier. - Det vil påføre fremtidige generasjoner betydelige kostnader, advarer professor.

Publisert
– Kullfyrte kraftverk produserer mye forurensning, slik at eventuelle tiltak som reduserer vår forbrenning av kull også vil hjelpe oss til å bekjempe luftforurensning, sier professor Edgar Hertwich ved NTNU. (Foto: Scanpix, Cornelius Poppe)
– Kullfyrte kraftverk produserer mye forurensning, slik at eventuelle tiltak som reduserer vår forbrenning av kull også vil hjelpe oss til å bekjempe luftforurensning, sier professor Edgar Hertwich ved NTNU. (Foto: Scanpix, Cornelius Poppe)

FNs klimapanel

Det ledende internasjonale organet for vurdering av klimaendringer.

Opprettet av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988.

Gruppen har gitt ut fire hovedrapporter som presenterer stadig mer tankevekkende vurderinger av hva menneskeheten gjør med klimaet ved å brenne fossilt brensel og slippe klimagasser ut i atmosfæren.

Den femte hovedrapporten blir utgitt i deler. Rapporten fra arbeidsgruppe II om “virkninger, tilpasning og sårbarhet” ble sluppet i slutten av mars. Arbeidsgruppe III publiserte sin rapport 13. april. Den har fått ansvar for å se på løsninger for å dempe de negative virkningene av klimaendringer .

Arbeidsgruppen III-rapporten skiller seg fra de andre IPCC-rapporter fordi den gir verden en oversikt - en meny, hvis du vil - av alle de verktøy vi har til rådighet for å takle det som uten tvil er det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor.

Stadig økende utslipp av drivhusgasser og et potensielt behov for å distribuere uprøvde og dyre klimateknologier er bare to av de mange dårlige nyhetene i FNs klimapanels (IPCC) nye rapport om hvordan vi kan motvirke klimaendringen.

Men det er gode nyheter gjemt i de dårlige. Hvis vi iverksetter tiltak for å kjøle ned planeten, kan vi også forvente å få renere luft, spesielt i Kina, ifølge professor Edgar Hertwich fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hertwich er en av de ledende forfatterne av kapittelet om energisystemer i den ferske rapporten.

Kull dreper

– En av de viktigste årsakene til klimagassutslipp er kullkraft, sier Hertwich. – Kullfyrte kraftverk produserer mye forurensning, slik at eventuelle tiltak som reduserer vår forbrenning av kull også vil hjelpe oss til å bekjempe luftforurensning.

Dette vil være spesielt viktig for Kina, sier han. Landet har vært plaget av stigende luftforurensning fra kullkraftverk som brukes for å drive deres industrielle ekspansjon. Eksperter anslår at en kvart million mennesker dør for tidlig hvert år i Kina på grunn av luftforurensning fra landets kullfyrte kraftverk.

Dyre renseteknologier kan bli nødvendig

Selv om Hertwich har tro på vår evne til å takle klimaendringer, er han rask til å påpeke at det siste tiåret har sett en enestående vekst i klimagasskonsentrasjoner i atmosfæren som følge av en global økning i utslippene .

Verden er nå helt i øvre enden av utslippsscenarier som er presentert i tidligere IPCC-rapporter, sier Hertwich. Det gir en ny påminnelse om behovet for å handle.

Hvis vi ikke ønsker å gå over grensen, trenger vi å bringe utslippene ned til mer eller mindre null i løpet av de neste 50-60 årene, sier Edgar Hertwich. (Foto: NTNU)
Hvis vi ikke ønsker å gå over grensen, trenger vi å bringe utslippene ned til mer eller mindre null i løpet av de neste 50-60 årene, sier Edgar Hertwich. (Foto: NTNU)

– Det er en klar bekymring for hva vi kaller karbonbudsjettet, sier han.

Verdens forskere har beregnet et karbonbudsjett for planeten, noe som forteller oss hvor mye CO2 vi kan tilføre atmosfæren før vi når konsentrasjoner som er høyere en det som vil varme planeten på uakseptabelt vis.

Hvis vi fortsetter å slippe ut klimagasser i samme takt, risikerer vi å overskride karbonbudsjettet, med alvorlige konsekvenser.

– Hvis vi ikke ønsker å gå over grensen, trenger vi å bringe utslippene ned til mer eller mindre null i løpet av de neste 50-60 årene, sier han .

Hvis menneskeheten ikke kontrollerer veksten i klimagassutslippene det neste tiåret, øker sannsynligheten for at vi vil trenge såkalt negativ utslippsteknologi, slik som bioenergi med CO2 -fangst og lagring eller fjerning av CO2 fra atmosfæren, sier han.

– Dette er uprøvde og dyre teknologier som vil påføre fremtidige generasjoner betydelige kostnader, sier han.

Ikke lenger noe nymotens

Men det er gode nyheter også, i hvert fall når det kommer til energikilder, sier Hertwich. Verden gjør betydelige investeringer i fornybar energi, som igjen gjør fornybar energi billigere og enklere å markedsføre.

– Det jeg virkelig fant overraskende var den hastigheten som fornybar kraft har blitt aktuelt, sier Hertwich.

Da den siste IPCC-rapporten ble publisert i 2007, var solenergi mer en nymotens energikilde for personer som var altfor langt fra kraftledninger til å få konvensjonell elektrisitet fra nettet.

– I dag bygger vi store kraftverk som kan forsyne hele byer med fornybar elektrisitet.  Hvert år installeres nye anlegg som leverer fornybar energi tilsvarende 100 store kullfyrte kraftverk, sier han. Men vi har ikke begynt å fase ut kullfyrte kraftverk. Det må også skje.

Den gode nyheten er at WG III-rapporten presenterer et bredt spekter av muligheter for handling. Men enda viktigere må beslutningstakere og allmennheten nå vurdere denne informasjonen og bestemme seg for hva de vil  gjøre med den, sier han.

– Jeg tror ikke rapporter i seg selv kan gjøre en forskjell, sier Hertwich. – Rapporten er ikke årsaken til endringen, men den kan bidra til å hjelpe folk å ta de riktige valgene når de først faktisk er villig til å endre noe.