Fyll er noe annet i Norge enn Italia

Hvor går grensen mellom normal bruk og misbruk av alkohol? En ny studie viser at innbyggerne i syv europeiske land oppfatter grensen forskjellig.

Publisert
I de nordiske landene betegnet folk gjennomsnittlig færrest antall av beskrivelsene som misbruk. (Foto: Sirus/Nye bilder)
I de nordiske landene betegnet folk gjennomsnittlig færrest antall av beskrivelsene som misbruk. (Foto: Sirus/Nye bilder)

– Innbyggerne i de nordiske landene betegner færrest drikkemåter som alkoholmisbruk, forteller Sturla Nordlund, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Sammen med kollega Ståle Østhus har han studert normer for alkoholbruk i ulike deler av Europa.

I studien har rundt 1000 personer fra sju europeiske land blitt presentert for 18 ulike beskrivelser av drikkemønstre hvor frekvensen – altså hvor ofte man drikker, konteksten – om man drikker alene eller ikke, og graden av beruselse varierte.

For hver beskrivelse ble personene spurt om de syntes de ulike drikkemønstrene burde karakteriseres som misbruk eller ikke.

For eksempel ble de spurt om de syntes beskrivelsen «Å drikke noen ganger i uka sammen med venner, og bli sterkt beruset» var å regne som alkoholmisbruk eller ikke.

Svarene deler de sju landene inn i tre tydelige grupper:

– I de nordiske landene betegnet folk gjennomsnittlig færrest antall av beskrivelsene som misbruk, mens i Italia og Slovenia ble flest beskrivelser betegnet som misbruk. I de andre landene lå gjennomsnittet mellom disse, sier Nordlund.

Verre alene enn med venner

Det var store forskjeller mellom landene i hvor stor andel som mente de forskjellige beskrivelsene kunne karakteriseres som misbruk.

Dette viser at det er stor forskjell i betydningen folk i de ulike landene tillegger henholdsvis frekvens, kontekst og grad av beruselse.

I de nordiske landene mener for eksempel folk oftere enn i middelhavslandene at høy hyppighet av alkoholbruk er et tegn på alkoholmisbruk.

I alle landene ble imidlertid det å drikke alene sett på som et viktigere tegn på alkoholmisbruk enn det å drikke sammen med venner. Generelt sett hadde også kvinner mer restriktive holdninger enn menn.

Kan forklare «gatefyll» i Norden

Nordlund mener det ser ut som normene for alkoholkonsum varierer geografisk i Europa på en måte som bekrefter det ofte brukte, men sjelden definerte, begrepet «alkoholkultur».

Mye tyder også på at formelle og uformelle regler for drikking utfyller hverandre: Når de formelle reglene er strenge, er uformelle regler mer liberale, og omvendt.

– I Sør-Europa er alkoholpolitikken mer liberal og tillater et høyere totalt alkoholinntak, mens de uformelle normene for beruselse er mer restriktive.

– De nordiske landene med sin strenge alkoholpolitikk har derimot et lavere forbruk per innbygger, mens det i større grad er akseptert å drikke seg full, forklarer Nordlund.

Dette kan være med på å forklare hvorfor det er langt vanligere å se fulle mennesker i gatene og på offentlige steder i de nordiske landene enn i middelhavslandene, ifølge forskeren.

Referanse:

Nordlund & Østhus (2013), What is alcohol abuse? Attitudes to drinking in seven European countries, Addiction Research & Theory, Vol. 21, No. 5, Pages 402-409, doi:10.3109/16066359.2012.732630.