- Bedre mattilbud kan redde flere narkomane

Underernæring bidrar sterkt til gatenarkomanes sviktende helse og er antagelig undervurdert som risikofaktor i narkodødsfall, advarer forsker.

Publisert
Narkomane kjøper det meste av maten sin selv, men kostholdet er svært dårlig, viser undersøkelsen som nylig er gjort blant gatenarkomane i Oslo. (Foto: Fotomaximum)
Narkomane kjøper det meste av maten sin selv, men kostholdet er svært dårlig, viser undersøkelsen som nylig er gjort blant gatenarkomane i Oslo. (Foto: Fotomaximum)

Fakta fra undersøkelsen

• 64 prosent oppga at de kunne spist mer hvis de hadde hatt lettere tilgang til mat
• 40 prosent lager aldri et varmt måltid selv
• Undervekt (BMI mindre eller lik 18,5) ble målt blant 27 prosent av kvinnene, tre prosent av mennene
• Få deltagere oppnådde anbefalt inntak av de viktigste næringsstoffene
• 70-100 prosent har lavere inntak av vitamin A, B, C, D og E, og mindre selen og jern enn anbefalt
• Mer enn 90 prosent hadde én eller flere kroniske infeksjoner, og 25 prosent oppga at de hadde en akutt absess-infeksjon som følge av dårlig injeksjonshygiene.
• De som var mest underernært hadde også flest infeksjoner

På stadig flukt fra abstinens, kreditorer og politi, har gatenarkomane en stressfull tilværelse i ytterkanten av vårt velferdssamfunn. 

- Det blir liten tid til mat, og alle kroppslige funksjoner nedsettes, deriblant evnen til å oppta næring. Derfor er det nærliggende å tenke at disse menneskene står i fare for å dø av underernæring og utmattelse, i tillegg til overdoseproblematikken som alltid spøker i kulissene for tunge rusmisbrukere, sier Mone Eli Sæland, klinisk ernæringsfysiolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun står bak den første, og hittil eneste omfattende vitenskapelige undersøkelsen av kostvaner og ernæringsstatus blant gatenarkomane i Oslo. Avhandlingen «Eating on the Edge», som hun nylig forsvarte for den medisinske doktorgrad ved Medisinsk Fakultet på Universitetet i Oslo, er resultatet av flere års arbeid sammen med medarbeidere blant 195 tunge stoffmisbrukere.

Lite næring 

Avhandlingen baserer seg på en undersøkelse av stoffvaner, smittestatus, mattilgang, spisemønster, blodprøver og måling av høyde, vekt og overarmsomkrets blant stoffmisbrukerne.

Forskerne bak studien påpeker at kombinasjonen av lang tids feil- og underernæring og de funksjonsnedsettende virkningene som harde stoffer har på kroppen, skaper generell utmattelse og sårbarhet for betennelser og infeksjoner.

Forskerne samarbeidet med veldedige organisasjoner, deriblant Frelsesarmeen, for å få tak i deltagere til studien.

50 prosent av de gatenarkomane som ble med i undersøkelsen oppga at de kjøpte det meste av maten selv.

Sæland fant imidlertid at denne maten jevnt over var dårligere, med lite næringsstoffer og mye sukker sammenlignet med den de blir tilbudt gjennom organiserte hjelpetiltak.

Sug etter sukker

Klinisk ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland. (Foto: privat)
Klinisk ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland. (Foto: privat)

- Heroin utløser en genuin preferanse for søtsmak, og hele 30 prosent av energien kom fra sukker. Sukkerholdig brus var den matvaren som de gatenarkomane brukte mest. Gjennomsnittlig nesten 6 dl per dag sier Sæland.

De organiserte mattilbudene holder vanligvis åpent på dagtid, når mange gatenarkomane sover og hviler. Kvelds- og nattarbeid er vanlig, derfor ville et døgnåpent mattilbud kunne nå flere narkomane med et sunt mattilbud forutsatt at det lå sentralt i Oslo, mener hun.

Bor på gata      

De fleste av stoffmisbrukerne i undersøkelsen brukte flere typer rusmidler og over 80 prosent satte regelmessig sprøyter med heroin. Bare 20 prosent av dem som var med i undersøkelsen hadde en form for fast bolig, de langt fleste levde bokstavelig talt på gata.

Den gjengse gatenarkomane er gjerne en mann i 30-åra, med 10-15 års fartstid som stoffmisbruker bak seg. Han har ofte vært i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet. Annenhver har en psykiatrisk lidelse. Posttraumatisk stress-syndrom er en gjenganger. Bakgrunnen er ofte avbrutt skolegang, ikke arbeid, ikke fast inntekt, tilfeldig eller manglende bosted.  Oppveksten er preget av sviktende omsorg og feilernæring.

For de relativt sett færre kvinnene i miljøet er de samme faktorene til stede, men for dem kommer ofte prostitusjon i tillegg, som en måte å finansiere stoffmisbruket på.

Bedre matlyst med hasj

- Frelsesarmeen, Bymisjonen og Blå Kors gjør alle et flott arbeid rettet mot de gatenarkomane.  Jeg etterlyser likevel døgntiltak for å sikre disse menneskene et tilstrekkelig og godt nok mattilbud for effektivt å motarbeide underernæring. Slik kan man også legge til rette for en bedre helsetilstand, sier Sæland.

Hun viser til rapporten fra Stoltenberg-utvalget (2010), blant annet med forslag om et døgnåpent senter, med mattilbud og alle relevante hjelpetiltak og faggrupper tilstede.

- Et slikt senter ville vært flott, men er vel erkjent som for kostbart. Det burde likevel være mulig å knytte et innendørs mattilbud på kveldstid til for eksempel sprøyterommene. Når vår nye helseminister ikke vil la narkomane røyke inne, så kunne han jo servere dem et måltid sunn og god mat innendørs istedet. For det ville gi dem bedre helse, hvis det nå er det han er opptatt av, sier hun.

– Det er jo litt rart at en minst må injisere heroin for å kvalifisere seg til innendørs rusmisbruk. Hadde det ikke vært bedre om narkomane røkte hasj enn at de injiserer heroin? spør Sæland.

-  Hasjrøyking gir praktisk talt ikke overdoser, og er mye mindre farlig enn heroin, også når det gjelder innendørs misbruk. Dessuten gir hasj bedre appetitt. Vi fant at de som røkte hasj hadde bedre ernæringsstatus enn de som bare injiserte heroin, sier Sæland.