Denne MR-maskinen ved Rikshospitalet brukes til å skanne hjerner i forskningens tjeneste. Også barna som var med i dette forskningsprosjektet. (Foto: Terje Heiestad, UiO)
– Barn av rusmisbrukere følges ikke opp
Siden 1990-tallet har norske forskere testet barn født av mødre som ruser seg. Disse barna har store behov, som myndighetene ikke har et godt nok tilbud til, mener forskerne bak studien.
Mange barn av rusmisbrukere sliter på flere områder i livet og trenger tett oppfølging frem til og med de har begynt på skolen.
Forsker Egil Nygaard ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo etterlyser derfor et faglig tilbud som følger disse sårbare barna frem til etter skolestart. Dette for å forebygge problemer på skolen, utvikling av problematferd, aggresjon, angst og depresjon.
– Vi må fange dem opp tidligst mulig slik at vi kan sette inn gode støttetiltak og unngå negative spiraler, sier han.
For det er i barndomsårene, faktisk allerede i fosterlivet, at fremtiden stakes ut, ifølge forskernes siste studie.
Nygaard fulgte 98 barn fra fosterstadiet til de ble unge voksne.
50 av barna hadde blitt utsatt for rusmisbruk i fosterlivet mens 48 var kontrollpersoner uten kjente risikofaktorer ved fødsel. Alle barna ble født på 90-tallet.
– Da var behandlingstilbudet til gravide mødre med rusproblemer dårligere enn det er i dag. Tilbudet til mødrene har blitt bedre nå, men barna mangler fremdeles tilbud om oppfølging, sier Nygaard.
Født med abstinenser
Egil Nygaard, forsker ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
Målsettingen med prosjektet var å se hvordan det går med barn som har blitt eksponert for heroin eller blandingsmisbruk i mors mage.
Studien viser blant annet at de gjennomsnittlig ble født noe tidligere, med mindre hodeomkrets og lavere fødselsvekt enn kontrollgruppen.
En stor andel av spedbarna ble diagnostisert med neonatalt abstinenssyndrom (NAS) den første tiden og behandlet for dette.
Sluttrapporten til deltakerne i prosjektet er nå klar og resultatene kan deles inn i tre hovedfunn:
Det er store individuelle forskjeller i risikogruppen.
Risikogruppen har generelt sett større problemer sammenlignet med kontrollgruppen.
Problemene til barna i risikogruppen økte frem til tidlig skolealder.
Risikogruppen bestod av enkelte ungdommer som klarte seg bra, mens andre strevde på flere områder. Til tross for at noen av ungdommene skåret høyt på de kognitive (mentale) testene, gjorde risikogruppen det gjennomsnittlig dårligere enn kontrollgruppen.
– Spennet var stort. Mens en av deltakerne var irritert over å måtte ta opp et fag for å komme inn på medisinstudiet, var det flere som hadde store hjelpebehov, sier Nygaard.
– Vi må huske på at forskjellene mellom gruppene i prosjektet er gjennomsnittlige og ikke gjelder enkeltpersoner. Vi bør derfor være forsiktige med å generalisere om hvordan det går med disse barna, forklarer han.
Slet med mye
Selv om enkelte klarte seg bra, var forskjellene mellom de to gruppene generelt sett store. De begrenset seg ikke bare til å gjelde spesifikke egenskaper, som impulskontroll, men gjaldt mange viktige egenskaper og områder i livet.
Både lærere og foreldre rapporterte at risikogruppen hadde flere problemer med å fungere enn sammenlikningsgruppen, blant annet konsentrasjonsvansker og på å kontrollere atferd og følelser.
– Dette stemmer også med funn vi har fra tidligere, da vi testet forskjellige kognitive ferdigheter, som ordforståelse, finmotorikk og hukommelse hos begge gruppene i ungdomsalder, legger han til.
Økte til skolealder
Forskjellene mellom de to gruppene økte også frem til og med skolealder. Dette så ut til å være en avgjørende tid for barna, ifølge studien.
De kognitive testresultatene, sammen med lærernes og foreldrenes rapportering fra oppfølgingstidspunktene (da barna var 4 ½ og 8 ½ år) om barnas atferd, viser at forskjellene i kognitive evner, samt problemer med regulering av emosjoner og atferd, økte fra spedbarnsalder fram til og med skolealder.
Førskolelærerne rapporterte om problemene allerede ved 4 ½ års alder, mens foreldrene rapporterte om mest forskjeller først ved 8 ½ års alder.
Imidlertid så det ikke ut til at disse gruppeforskjellene økte ytterligere i tidsrommet mellom undersøkelsen i 8 til 9 års alder til deltagerne var blitt ungdommer.
Annonse
Ungdommene rapporterte derimot om mer psykiske helseplager enn sammenligningsgruppen. Særlig gjaldt det depresjon og vansker med konsentrasjon og uro tilsvarende ADHD.
