Høy dødsrisiko for de som faller

Eldre som faller ofte har nesten seksti prosent høyere dødsrisiko enn de som ikke faller, viser ny studie. Og det er ikke fallet i seg selv som er dødelig.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fall

  • Risikoen for fall øker med alderen og hver tredje person over 65 faller minst en gang om året.
  • Fall kan ha negative konsekvenser for eldre mennesker, både ved bruddskader og hodeskader og problemer som uførhet, frykt for å falle og tap av selvstendighet.
  • 22 prosent av deltagerne i studien falt minst to ganger i løpet av et år. Disse fallene var med på øke dødsrisikoen deres med 57 prosent.
     

Dødeligheten øker med 57 prosent for eldre mennesker som faller to ganger eller mer i løpet av et år, i forhold til de som ikke faller, viser en ny studie fra Høgskolen i Oslo (HiO).

Og det er ikke selve fallet de dør av, men fallet er en melding om at noe er galt helsemessig.

- Det er ikke tilfeldig at disse menneskene faller. Det henger sammen med at de har høyere alder, større problemer med utførelse av daglige aktiviteter, dårligere balanse og mobilitet og økt frykt for å falle sammenlignet med de som ikke faller, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo.

- Men det er veldig overraskende å oppdage at dødeligheten er så mye høyere for de som faller enn de som ikke faller. Resultatet var i overkant av hva vi på forhånd hadde trodd, sier hun.

Varsellamper

Bergland er en av flere forskere ved HiO som har stått bak studien som har tatt for seg dødelighet blant eldre som faller. 300 hjemmeboende kvinner i alderen 75-93 år var med i studien.

Forskerne registrerte fall i ett år etter at den enkelte deltager ble vurdert med hensyn til helse, funksjon og medisinering. Halvparten av kvinnene falt minst en gang i løpet av et år. Dødsfall ble fulgt opp ni år etter at fallregistreringen var avsluttet.

Dødsrisikoen for de som hadde falt to ganger eller mer var 1,6 ganger høyere enn de som ikke hadde falt. Forskerne fant også at det var sammenheng mellom antallet fall og antallet sykdommer de led av.

- Et hvert fall skal tas på alvor, og det bør blinke kraftlige varsellamper både hos den som faller og hos fastlegen når dette skjer. Et fall er den viktigste pekepinn på at personen kommer til å falle en gang til, sier Berlgand.

Kan reduserer dødsrisiko

- Hvis man hadde fanget opp disse menneskene etter første fallet og satt i gang tiltak, kunne man faktisk ha redusert deres dødsrisiko kraftig, sier professoren.

- Fallforebygging kan redde liv og det kan øke levealderen. Og et fall kan forebygges på relativt enkelt vis, sier doktorgradstipendiat ved HiO, Hilde Sylliaas.

Hun anbefaler skreddersydde treningsprogram som består av en kombinasjon av styrke-, balanse- og utholdenhetstrening som det beste tiltaket for å forebygge fall, så framt det ikke er synsproblemer som fører til fall.

Astrid Bergland, Hilde Sylliaas og Gro Idland
Astrid Bergland, Hilde Sylliaas og Gro Idland

Blir svake

- Men for de aller fleste handler det om at jo eldre de blir, jo svakere i muskulaturen og dårligere balanse får de. Trening er en den beste behandlingen, sier hun.

Dessuten er Sylliaas opptatt av at treningen skal ha progresjon.

- Treningen må være satt i system og tuftet på vanlig treningslæreprinsipper. Progresjon er viktig, for det holder ikke å gjøre de samme øvelsene og ta de samme repetisjonene dag ut og dag inn.

Skal svette litt

- Vi må fortelle gamle mennesker hva som skjer med dem når de bare sitter i ro, sier Bergland.

Hun mener at de eldre bør utfordres til å gå i ytterkant av det de klarer fysisk og at de oppfatter det positivt å bli stilt krav til.

- Eldre skal faktisk også svette litt, det er ingen grunn til at de skal dø pent brukt.

Dessuten understreker Bergland at helsearbeidere må få tak på det den eldre selv vil, og samtidig forstå hva som kreves for at den eldre skal ønske å endre adferd.

- Men noen ganger må de kanskje bearbeides litt, for ofte vet de ikke hva de går glipp av.

Fastleger må spørre

Doktorgradstipendiat Gro Idland mener det er på tide å ta fallproblematikk hos eldre på alvor i offentlig helsepolitikk. Fall er utbredt blant eldre mennesker og det er ingen tilfeldig hendelse.

- Først av alt bør terskelen for å rapportere fall bli lavere. Vi må alminneliggjøre fall, for det er vanlig at folk faller. Deretter må fastlegene på banen og bli flinkere til å sette i gang tiltak for de som faller.

- Fysioterapeutene må trekkes inn og jobbe proaktivt med de gamle. Gruppetrening kan være et godt tilbud for mange, for det gir både fysisk aktivitet og sosialt samvær, sier Idland.

Yngre eldre

Sylliaas sier det er viktig at fysioterapeutene tar faget sitt på alvor i forhold til de eldre.

- Vi blir lett møtt med holdningen om at “jaja, kan de ikke bare dø, for de skal jo dø snart likevel”.

- Men det handler om at fysioterapeuter må bidra til at funksjonstapet hos disse personene minskes, for personene må ha bra nok funksjonsnivå for å klare å bo hjemme. Dette gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. Men minst like viktig er det at de eldre skal ha et bra liv, sier Sylliaas.

Bergland er enig i dette og legger til at det bør opprettes flere fysioterapistillinger i eldreomsorgen.

- Vi bør få et system som legger mer vekt på aktiv omsorg, og hvor målsettingen er å få flere yngre eldre.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer