Plesiosauren, eller svaneøglen, er en merkelig skapning. Med den lange, slanke halsen og fire store luffer ligner den ingen av dyra som lever i dag. Dermed har vi lite å sammenligne med når vi spør:

Hvordan beveget øglen seg igjennom vannet?

Rodde den, som årene på en båt? Eller fløy den under vann, slik pingvinene gjør? Og ikke minst: Hvordan beveget de fire luffene seg i forhold til hverandre? I takt eller i motfase?

Nå har Shiqiu Liu og kollegaene hans lagd en datamodell av dyret og testet effektiviteten av en rekke mulige bevegelser i vann. De konkluderer med at svaneøglen må ha brukt forluffene som undervannsvinger, omtrent som pingvinen, mens bakluffene må ha blitt brukt mest til styring.

– Spennende

– Dette er et svært spennende studium, skriver Aubrey Jane Roberts i en epost til forskning.no. Hun er doktorgradsstudent ved Southampton University og jobber nettopp med svaneøgler sammen med Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum i Oslo.

– Men det er viktig å huske på at dette er bare simuleringer.

Roberts minner om at andre forskergrupper som jobber med samme problemstilling har kommet til andre resultater. 

Hun synes konklusjonen til Liu og co virker fornuftig, basert på de modellene de har brukt. Likevel er den en smule overraskende.

Rart at bakluffene ikke ble mindre

– Det er litt vanskelig å forstå hvorfor svaneøglene beholdt store bakluffer kun for styring og balanse, i løpet av 150 millioner år med evolusjon.

Dersom øglene ikke brukte bakluffene til tungt arbeid, skulle man kanskje tro at de ville skaleres ned i størrelse etter millioner av år med utvikling. Men plesiosaurene beholdt omtrent samme kroppsform igjennom hele den lange perioden de levde på jorda.

– Mer forskning må nok til før vi får et klart svar på hvordan svaneøglene svømte, sier Roberts.

Referanse:

S. Liu m.fl., Computer Simulations Imply Forelimb-Dominated Underwater Flight in Plesiosaurs, PLOS Computational Biology, desember 2015, DOI:10.1371/journal.pcbi.1004605.