Nå kan også nøtter og frø føres opp på menyen for krittidens herskere. I hvert fall hva angår arten Psittacosaurus gobiensis, ifølge ny studie.

P. gobiensis levde for 110 millioner år siden. De fossile levningene av skallen viser et papegøyeliknende nebb, noe som skulle legge til rette for mye knekk og knas.

Det antas at arten utviklet sine kruttsterke kjever, og tilhørende nøttespisende vaner, 60 millioner år før de første papegøyene begynte å flakse rundt.

Hard diett

Da forskerne tok en nærmere kikk på dinosaurens mage, fant de flere harde indikasjoner på en noe annerledes dinosaurdiett.

Psittacosaurer er ansett å være planteetere, men i magen på P. gobiensis ble det avdekket en rekke “småstein”. Forskerne mener dette gir beskjed om en bokstavelig talt hard diett - som nøtter og frø.

- Det eksemplaret vi har studert, hadde en stor haug med slike magesteiner, flere enn 50, som hjelper til med å kverne hva enn den skulle finne på å spise.

- Et slikt antall er helt ute av proporsjoner sett i forhold til kroppsstørrelsen på rundt 90 centimeter, sier paleontolog Paul Sereno ved University of Chicago i et presseskriv fra universitetet.

- Likhetstrekkene er påfallende

Sammen med to kinesiske forskerkolleger fikk Sereno nylig publisert funnene i tidskriftet Proceedings of the Royal Society B.

- Likhetstrekkene med hodeskallen til papegøyefugler, de etterkommerne av dinosaurer som er mest kjent for sine køtteknekkervaner, er påfallende, mener Sereno i presseskrivet.

Fossilet som nylig ledet fram til beskrivelsen av arten, ble funnet i Gobiørkenen i Indre Mongolia i 2001.

Referanse:

A new psittacosaur from Inner Mongolia and the parrot-like structure and function of the psittacosaur skull. Paul A. Sereno, Zhao Xijin og Tan Lin. Proceedings of the Royal Society B, 17. juni 2009.