Spenning rundt nye bilder fra Mars

Tampen brenner på den røde planeten. Forskerne er hemmelighetsfulle, men avslører høye forventninger om at det endelig kan bli avklart om vann har spilt en rolle i planetens geologiske historie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

NASAs rover Opportunity har brukt de siste dagene på å undersøke en del av en lagdelt steinformasjon som stikker opp av bakken. Steinen har fått kallenavnet El Capitan.

Fotografier og andre data har gjort forskerne opphisset, men de holder kortene tett til brystet foreløpig. Nærbildene viser blant annet en stein med en ganske spesiell overflate.

- Mye mer interessant enn forventet

- Dette er bare veldig vakre saker, og det er ikke på noen måte klart at vi vet hva vi ser på. Men mange mennesker skynder seg nå for å se på andre data, på lignende ting fra Jorda, og det er my debatt. Dette er mye mer interessant enn det forskerne forventet, sier Rob Manning, som er sjefsingeniør for NASAs langsiktige program for robotutforskning av Mars, til nyhetsbyrået Associated Press.

Han forteller at entusiasmen sannsynligvis er høyere enn noen gang tidligere blant forskerne i det vitenskapelige teamet.

- Det er høye forventninger om at vi vil forstå rekkevidden av hvor mye steinformasjonen har blitt modifisert kjemisk, og hvorvidt vann har vært involvert, sier Ray Arvidson, som har ansvaret for de vitenskapelige instrumentene om bord i Spirit og Opportunity, til nyhetsbyrået Reuters.

Forskjellige teorier

"Nærbilde fra den delen av steinformasjonen som har fått navnet El Capitan. (Foto: NASA, JPL, Cornell, USGS)"

Han sier at forskerne arbeider med konkurrerende teorier om hvordan de fine lagene i den én meter høye steinformasjonen har blitt dannet, og foreløpige konklusjoner forventes om få dager.

- En idé er at den er assosiert med aske eller ganske enkelt vindblåst materiale som har blitt presset sammen. Eller den er assosiert med sedimentering i en gammel innsjø eller en grunn sjø, sier Arvidson.

El Capitan ble valgt ut for nærstudier etter at steinformasjonen hadde blitt vurdert på avstand med noen av instrumentene om bord i Opportunity. Den lagdelte steinen skapte diskusjon om hvorvidt den var dannet vulkansk, ved avsetning av sedimenter, eller om prosessen har involvert mineralvekst eller strukturer skapt av vind.

- Med en gang vi kom nærmere ble bildene mye mer slående, og selv om forskergruppen er tilbakeholden med å avgjøre hva det er de ser på, er det mye informasjon i bildene de studerer, sier Manning. Opportunity er fremdeles opptatt med å studere El Capitan med instrumentene den har på robotarmen, og skal etter hvert bore seg inn i et område av steinen.

Undersøkte grøft

Før utforskningen av El Capitan brukte Opportunity flere dager på å grave en grøft med ett hjul, og utforske den med flere instrumenter. Data fra utforskningen av den myke, pudderaktige sanden i grøfta viser noe som kan være hint om nylig vannaktivitet.

Tidligere bilder av både overflaten og grunnfjellet på planeten har vist noen merkelige kuler som forskerne undrer seg over. Dette kan du leser mer om i artikkelen Hvordan går det på Mars?

"Blanke kuler synes i kanten av grøfta som Opportunity gravde. (Foto: NASA/JPL/Cornell/USGS)"

Sidene av noen slike ørsmå kuler viste seg også i grøftekanten, men her ser de skinnende og blankpolerte ut. Dette kan indikere sedimentær opprinnelse, ved at steinene har blitt varsomt polert mens de har rullet rundt på bunnen av grunt vann, skriver New Scientist.

I tillegg virker det som sandkornene i jorda klumper seg sammen, og dette antyder salt som kan migrere med vanndamp gjennom jorda og gi en slags svak sement. Forskerne leter etter spor av salt i dataene som er kommet inn fra andre av instrumentene om bord i Opportunity.

Slo gammel rekord

På den andre siden av Mars er den andre roveren, Spirit, på vei mot det såkalte Bonneville-krateret, rundt 100 meter fra landingspunktet. Den har offisielt slått den gamle rekorden for Mars-reiser. Den lille roveren Sojourner rullet 102 meter i 1997, mens Spirit nå har beveget seg mer enn 145 meter fra landingspunktet.

Området roveren landet i er også et digert gammelt krater, kalt Gusev-krater. Basert på satellittdata ble stedet valgt ut fordi forskerne tror det kan ha vært en innsjø for lenge siden. En lang, dyp dal, tilsynelatende gravd ut av elver, fører inn i krateret.

På veien mot det mye mindre krateret Bonneville kom roveren over såpass interessant jord at forskerne bestemte seg for å grave en grøft her også. Den er nå ferdig inspisert, og roveren er igjen på vei mot krateret.

De første bildene og dataene fra grøfta viser at den finkornede jorda på henger litt sammen, og fester seg for eksempel til Spirits hjul, men forskerne er enda ikke sikre på hva det er som holder de fine partiklene sammen.

Powered by Labrador CMS