Fossilene ble funnet allerede i 2001, av førsteamanuensis Sverre Ola Johansen. Han var på ekskursjon med studenter fra UNIS (Universitetsstudiene på Svalbard), da han fant en rekke sammenhengende knokler av en svaneøgle i Janusfjellet ved Deltaneset.

Sommeren 2004 var Johansen tilbake, sammen med en rekke fagfolk, blant andre førsteammanuensis Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

I morgen, søndag 6. november, kan du, hvis du er i nærheten av de naturhistoriske museene på tøyen i Oslo, få en sjelden sjanse til å se fossilene de gravde fram. De viste seg å stamme fra både svaneøgler og fiskeøgler.

Svaneøgler

Svaneøglene (plesiosaurene) stammet fra landlevende krypdyr som gikk tilbake til havet. De var i størrelse fra noen meter og opptil 13 meter lange og levde fra triasperioden til de døde ut samtidig med dinosaurene for 65 millioner år siden.

De levde for det meste i havet, hvor de levde av fisk og blekksprut. Noen arter levde også i ferskvann.

Funnene fra 2004 er antagelig av arten Tricleidus svalbardensis som kunne bli 8 - 10 meter lange og veie opptil 10 000 kg, altså en av de mellomstore plesiosaurene.

Hodet var lite og butt. Halsen var ikke så lang som hos de typiske svaneøglene, kanskje ikke mer enn 2-3 meter. Lemmene var utviklet til brede årelignende luffer.

Plesiosaurene deles i korthalsede og langhalsede former. Svalbards plesiosaurer ser ut til å være i en mellomstilling mellom disse. Dette gjør at studier av nye funn av Tricleidus svalbardensis kan fortelle om dette dramatiske skillet i svaneøglenes utvikling.

Og fiskeøgler

Det mest spennende funnet i feltsesongen 2004 var en komplett skalle av en ukjent fiskeøgle. Skallen er 1,1 meter lang og kan minne noe om Ophthalmosaurus som er velkjent fra England og Tyskland.

Hele dyret kan ha vært rundt fem meter langt og veid 3 000 kilo. Den vitenskapelige beskrivelsen av dette funnet gir ny viten om denne spennende gruppens utbredelse, vandringsmønstre og utvikling.

Ichthyosaurene (fiskeøglene) var krypdyr med delfinlignende kropp som levde i havet i trias-, jura- og krittperioden.

I krittperioden var de sjeldne og de døde ut før dinosaurene.

Forlemmene var utviklet til luffer og de hadde en kraftig hale. De var eksperter i å fange blekksprut og fisk og hadde de største øynene som noe virveldyr har utviklet.

Lang tradisjon

Det første funnet av fiskeøgler fra Svalbard stammer helt tilbake fra 1873. Dette og lignende funn på 1920-tallet stammer fra avsetninger fra triasperioden.

I 1931 fant engelske leger, som var på Svalbard for å studere spanskesykens ofre en ganske komplett bakpart av svaneøgle i jura-lagene ved Deltaneset på Spitsbergen.

Dette eksemplaret fikk i 1962 det latinske navnet Tricleidus svalbardensis.

Utgravningen i 2004

Utgravningen i 2004 foregikk 200 meter oppe i den nordvendte flanken av Janusfjellet. Lagene ligger horisontalt og den svarte skiferen er veldig frostsprengt.

To meter inne i fjellet er fortsatt permafrosten og der er bergarten hard som granitt, så det er bare i de ytterste meterne utgravningene kan finne sted.