Forskere har halt opp en over tre kilometer lang issøyle fra breen som dekker Grønland. I de nederste meterne dukket det opp små nåler som kan være restene etter millioner av år gamle planter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Iskappa på Grønland er ei fin historiebok. Gjennom årtusenene har stadig nye lag frosset på, og inni isen ligger små partikler og luftbobler som kan fortelle en hel del om hvordan klimaet i verden har utviklet seg. Lagene på Grønland kan si mye om hva som har foregått der oppe de siste 123 000 årene.
Siden 1996 har forskere fra Nord-Grønlandske Iskerne Prosjekt (NordGRIP)jobbet med å bore ut ei issøyle helt ned til fast land. Nede under mer enn tre kilometer med is, nådde de bånn. Og derfra hentet de altså opp noen temmelig oppsiktsvekkende funn: flere stykker av organisk materiale som ligner på furunåler eller biter av bark.
Fnugg fra fortida
- Vi er meget begeistret, sier Dorthe Dahl-Jensen, professor ved Københavns Universitet og prosjektleder for NordGRIP.
- Vi ser fram til at prøvene blir analysert for mulig innhold av organisk materiale fra et miljø som fantes på Grønland før det ble isdekket for et par millioner år siden. Og hvem vet, kanskje eksotiske livsformer eksisterer under isen den dag i dag?
Dersom ruskene i isen virkelig er planterester fra den tida øya var dekket av skog, kan det virke som om nedisinga for flere millioner år siden må ha skjedd temmelig fort, mener forskerne. En langsomt voksende bre ville nemlig ha skyllet eller skrubbet vekk de lette plantedelene.
Vann på bånn
NordGRIP er et internasjonalt samarbeid mellom forskere fra Danmark, Tyskland, Japan, USA, Sverige, Sveits, Frankrike, Belgia og Island. Fra leiren midt oppe på Innlandsisen har teamet boret seg nedover i breen, og hentet ut hundrevis av 3,5-meters isstaver fra stadig større dyp.
I fjor sommer nådde de bunnen. Men de nederste 45 meterne av hullet ble snart oversvømt av vann. Isen smelter nemlig fra undersida på grunn av varmen fra Jordas indre, og det ser ut til å være et nettverk av kanaler under isen.
- Vannet kommer fra et vannsystem som kan ha vært avskåret fra omverdenen i millioner av år, sier Dahl-Jensen.
To hull
I år hadde vannet i hullet imidlertid frosset igjen, og forskerne bestemte seg for å bore ut den 45 meter lange søyla av ny is, som var rød av mudder fra grunnen. Mens de likevel drev og drillet der nede, dreide teamet boret bort fra det gamle hullet, og tok ut ei ny søyle med is. I det nye hullet var det ikke antydning til vann, selv om det bare lå 50 centimeter fra det gamle.
- Denne gangen fikk vi hentet en god del rødlig mudder fra bunnen, sammen med de interessante planterestene, sier Dahl-Jensen.
Og nå gjenstår det altså bare å vente på analysene. Er vi riktig heldige, har forskerne oppdaget noen av verdens eldste frysegrønnsaker.
