Den var stor som en rutebuss og hadde et tre meter bredt gap med tenner som var like store som hele håndflaten din. Det er kanskje like greit at Carcharocles megalodon ikke lenger glir omkring i havene våre.  

Men hvorfor døde dette massive rovdyret ut når det hadde forutsetning for å gå løs på nesten hvem det skulle være?

Svaret kan være at tilgangen på maten den foretrakk, ble dårligere, og at den ikke klarte å henge med i utviklingen, mener forskerne bak en ny studie.

Klimaendringer og vanskeligere byttedyr

Den megastore haien levde for mellom 14 og 2,6 millioner år siden. Forskerne har prøvd å finne ut hvilke dyr den mest sannsynlig hadde på menyen ved å se på sju millioner år gamle fossiler fra Peru.

Fossilene er rester av pattedyr som levde i havet sammen med megalodon, og som har umiskjennelige bite -og skrapemerker. Sel og relativt små og nå utdødde bardehvaler er blant dyra som forskerne mener at megahaien foretrakk, ifølge New Scientist.

Men klimaet ble kaldere. Etter hvert som ismassene økte og vannstanden sank i perioden, kan utviklingen av større bardehvaler ha blitt drevet framover fordi disse sværingene kunne svømme lange avstander for å finne gode matforhold, ifølge forskerne.

De små bardehvalene på under fem meter i lengde som den digre, gamle haien skal ha likt, fikk fatale problemer med å takle den klimatiske overgangen.

Klimaendringene kan altså ha satt spikeren i kista for mindre bardehvalene og samtidig betydd at megalodon ble stående sulten tilbake.

– Det at den siste gigant-tann-haien forsvant kan ha blitt trigget av fallet i flere dynastier av små til medium store bardehvaler til fordel for moderne gigantiske bardehvaler, sier hovedforfatter av den nye studien, Alberto Collareta, til New Scientist.

Han er paleontolog ved University of Pisa i Italia.

– Kan ha spist større hval

Men premisset for forklaringen til Collareta og kollegaene er at megalodon ikke pleide å spise de store hvalene.

Her er ikke alle forskere helt enige. Et funn fra 2011 tyder nemlig på at den faktisk kan ha kastet seg over hvaler større enn seg selv.

Det er tannmerker i en del av et ribbein fra en forgjenger til dagens blåhval eller knølhval som gir hint om et slikt drønnende møte mellom havkjemper.

Men forskerne bak dette funnet tror ikke at den digre haien faktisk spiste hvalen. Den fikk seg antakelig bare en munnfull.

Dana Ehret som er kurator i paleontologi ved Alabama Museum of Natural History, innvender overfor New Scientist at megalodon rett og slett kan ha spist allerede døde digre hvaler. Dagens hvithai er også både jeger og åtseleter.

Kanskje forandret den forhistoriske haien også matpreferanser gjennom livet – og tviholdt ikke på et kosthold med sel og småhval.

Andre funn har pekt mot at megalodon-haien kan ha utviklet seg til å bli for stor for sitt eget beste. Store dyr krever stor plass i et økosystem og har dessuten flere konkurrenter om maten, ifølge en artikkel fra Livescience fra 2013.

Den nye studien antyder at Carcharocles megalodon holdt seg til mindre byttedyr og at det ble denne gamle storhaiens bane.

Om det stemmer, er det foreløpig bare for lengst avdøde kilder som kunne ha gitt oss et sikkert svar på.

Referanse:

A. Collareta mfl: Did the giant extinct shark Carcharocles megalodon target small prey? Bite marks on marine mammal remains from the late Miocene of Peru. Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology, 1. mars 2017. Sammendrag.