Beinhull vitner om varm dino

Spesielle hull i dinosaurenes lårbein viser at de utdøde dyra var varmblodige og aktive.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Var dinosaurene varmblodige og aktive som pattedyrene, eller kaldblodige og saktegående, slik som reptilene?

Debatten har gått siden dinosaurfossilene først ble oppdaget, og den er fortsatt ikke endelig avgjort. En ny studie fra University of Adelaide i Australia har nå lagt inn et nytt argument for dinosaurenes varmblodighet.

Studien viser at en spesiell type hull som frakter blod til innsiden av beina, indikerer at dinosaurene til og med kan ha vært mer aktive enn pattedyr.

Lårbeinet etter en Centrosaurus apertus, en dinosaur i ceratopsiagruppen, og næringshullet (innfelt). (Foto: Dr Donald Henderson, Royal Tyrrell Museum, Alberta, Canada)
Lårbeinet etter en Centrosaurus apertus, en dinosaur i ceratopsiagruppen, og næringshullet (innfelt). (Foto: Dr Donald Henderson, Royal Tyrrell Museum, Alberta, Canada)

Høy aktivitet krever større blodlevering

I lårbeinet finnes små hull som kalles næringsåpninger. Disse åpningene fører blod inn til de levende cellene i beinet, og sikrer dermed at cellene får næring slik at de holder seg friske.

Nye studier har vist at det er en tett sammenheng mellom størrelsen på disse hullene og et menneskes maksimale aktivitetsnivå.

– Beinceller har relativt høy forbrenning. Det betyr at de krever at blodet leverer mye oksygen, sier professor Roger Seymour, hovedforfatteren av studien, i en pressemelding fra universitetet.

Seymour ville teste om størrelsen på hullene kunne brukes til å beregne hvor mye blod som trengs for å holde beinet i god form. Dette kan variere med aktivitetsnivå – for eksempel kan mye aktivitet gjøre at dyret pådrar seg såkalte mikrobrudd, som trenger mye blod for å repareres.

Mer aktive enn pattedyrene

En sammenligning mellom næringsåpninger og aktivitetsnivå hos nålevende pattedyr og reptiler viste at det er en sterk sammenheng mellom størrelsen på åpningen, og maksimalt stoffskifte hos dyrene. Forskerne på Seymours team testet alt fra mus til elefanter blant pattedyrene, og alt fra øgler til krokodiller hos reptilene.

Disse resultatene ble så sammenlignet med størrelsen på hullene i fossiliserte lånbein etter ti forskjellige dinosaurarter. Resultatet overrasket Seymour.

– Resultatene var utvetydige – størrelsen på hullene er tett knyttet til maksimalt forbrenningsnivå. I en relativ sammenligning for å eliminere forskjellene i kroppsstørrelse, hadde alle dinosaurene større hull i lårbeina enn pattedyrene, sier han.

– Dinosaurene ser ut til å ha vært mer aktive enn pattedyrene. Det var et resultat vi virkelig ikke hadde forventet.

Graf som viser beinhullene. Y-aksen (den loddrette) viser hvor mye blod som flommer gjennom beinet i forhold til kroppsstørrelsen. Røde prikker viser pattedyr, de blå er reptilene, mens de orangerøde er dinosaurene. (Bilde: Professor Roger Seymour, University of Adelaide)
Graf som viser beinhullene. Y-aksen (den loddrette) viser hvor mye blod som flommer gjennom beinet i forhold til kroppsstørrelsen. Røde prikker viser pattedyr, de blå er reptilene, mens de orangerøde er dinosaurene. (Bilde: Professor Roger Seymour, University of Adelaide)

Seymour mener resultatene er enda et argument for teorien om at dinosaurene var varmblodige dyr.

– Kan ha noe for seg

Paleontolog Jørn Hurum ved Naturhistorisk museum på Universitetet i Oslo har ikke hørt om Seymours metode, men tror studien kan være et interessant innlegg i debatten.

– Dette ser ut til å være en ny angrepsvinkel som kanskje kan ha noe for seg, men så vidt jeg vet har det i hvert fall ikke hittil vært mulig å komme med så gode konklusjoner på bakgrunn av blodårene i dinosaurbeina.

– Det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder forbrenningen, for eksempel klima og størrelsen på dyra, sier han.

Jørn Hurum. Foto: Andreas B. Johansen
Jørn Hurum. Foto: Andreas B. Johansen

Hurum forteller at det på 80- og 90-tallet var populært å studere cellestrukturen i knoklene for å finne ut om dinosaurene var varmblodige eller kaldblodige.

Teorien var at dersom knoklene viste at dyret hadde vokst jevnt, var det varmblodig, mens hvis knoklene hadde vekstringer, og derfor hadde vokst i ujevnt tempo, var det bevis på kaldblodighet.

– Men det som viste seg, var at cellestrukturen i dinosaurene var fullstendig kaotisk – det var ikke noe tydelig mønster å finne. Vi kaller det dinovarme: det ser ut til at de fleste dinosaurene hadde jevn vekst, men noen har også vokst mer i rykk og napp, sier Hurum.

Ikke noe endelig svar

I dag er måling av oksygenisotoper i tennene til dinosaurene blitt en populær ny målemetode for å beregne kroppstemperaturen til dinosaurer.

forskning.no har tidligere skrevet om den metoden da en ny studie viste at sauropoder sannsynligvis hadde et eget kjøleanlegg:

– Histologien, altså mikrosnitt av beina til dinosaurene, gir ikke helt sikre indikasjoner på temperaturen hos dinosaurene, så nå har forskerne begynt å se på andre ting. Det er interessant, slike tannmålinger kan kanskje gi noen nye svar, sier Hurum.

Han tviler imidlertid på at Seymours hull-metode blir det endelige svaret i dinotemperaturdebatten.

– Det er ingen andre metoder vi har forsøkt hittil som har gitt det endelige svaret, så jeg ville blitt veldig forbauset om dette ga et helt enhetlig bilde, sier Hurum.

– Du må huske at dinosaurene var både på størrelse med ekorn, og nesten så store som blåhvalen, så det er klart de hadde mange overlevelsesstrategier, og mange forskjellige typer forbrenning. Det er lite sannsynlig at det finnes ett entydig svar.

Kilde:

R. S. Seymour m.fl.: Blood flow to long bones indicates activity metabolism in mammals, reptiles and dinosaurs Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences, publisert online 6. juli 2011 (les sammendrag)

Powered by Labrador CMS