Livsstilsbehandling virker

Fedmeoperasjon er ikke det eneste alternativet for mennesker med sykelig overvekt, viser norsk studie.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Ett av de store problemene ved alvorlig overvekt, er sykdommene som følger i kjølvannet av fedmen. I dag tilbys fedmeoperasjoner til sykelig overvektige pasienter. Men kirurgi er ikke nødvendigvis eneste løsning.

Stipendiat Dag Hofsø og hans veileder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg har sammenlignet fedmeoperasjoner med intensiv livsstilsbehandling.

De konkluderer med at sistnevnte kan ha nesten like god virkning på flere av de fedmerelaterte sykdommene hos en del av pasientene.

- Dette styrker tanken om at det finnes alternativer til kirurgi, sier Hjelmesæth til forskning.no.

Kobler av magesekken

To av hundre nordmenn er sykelig overvektige.

Det betyr at de har en kroppsmasseindeks (KMI) på minst 40, eller på minst 35, hvis de også har en eller flere av de alvorlige følgesykdommene.

Slike sykdomstilstander kan for eksempel være diabetes, høyt blodtrykk, nattlige pustestans eller hjerteinfarkt.

Mange sykelig overvektige tilbys i dag kirurgisk behandling – oftest såkalt gastrisk bypass – hvor nesten hele magesekken og en del av tynntarmen kobles ut av fordøyelsessystemet.

I Norge gjøres rundt 2000 slike operasjoner hvert år, og 250 av disse blir utført ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst i Tønsberg.

- Da vi startet opp i 2004 var vi opptatt av å kvalitetssikre tilbudet med forskning, forteller Hjelmesæth, som er leder for senteret.

- Tanken var at det måtte finnes alternativer. Og nå begynner vi å høste resultatene av forskningen.

Livsstilsbehandling

Hofsø og kollegaene har sammenlignet 80 opererte pasienter med 66 pasienter som fikk intensiv livsstilsbehandling over ett år.

Livsstilsbehandlingen går ut på å hjelpe de overvektige med å endre adferd, som spisevaner og mønster for fysisk aktivitet

- Alle vet at sykelig overvektige må få en varig endret livsstil, men det er ikke så lett å gjøre dette. Vi bruker mye ressurser undervegs, forteller Hjelmesæth.

- De fleste pasientene synes de har prøvd alt for å gå ned i vekt, men det har ofte dreid seg om diverse slankekurer som gjerne ender i en jo-jo-effekt. Vi er opptatt av varig endring av livsstilen, og det krever et mer pedagogisk opplegg og lengre tid.

Ingen dietter

Pasientene fulgte et opplegg på Evjeklinikken, hvor de var samlet i grupper i sju uker spredt over året.

I løpet av oppholdene gikk, løp og spilte de ball sammen, spiste sammen og lærte prinsippene for et sunnere kosthold. I tida mellom oppholdene ble de overvektige fulgt opp over telefon.

De gikk ikke på noen spesielle dietter, men hadde fokus på vanlige kostholdsråd og mye fysisk aktivitet, forteller Hofsø.

Det spesielle i denne undersøkelsen er nettopp at kirurgi ble sammenlignet med annen god behandling. I tidligere studier har kontrollgruppene ofte ikke fått noe godt tilbud.

- Resultatene tyder på at intensiv livsstilsbehandling har god helseeffekt og kan utgjøre et reelt alternativ til kirurgi, sier stipendiaten.

Størst vekttap med operasjon

- Det er ingen tvil om at en operasjon gir en større nedgang i vekt: et tap på gjennomsnittlig 30 prosent av kroppsvekta etter ett år, sammenlignet med 8 prosent i den andre gruppa, sier Hofsø.

Men effektene på følgesykdommene var også betydelige etter livsstilsbehandling, spesielt blant de 38 prosentene av pasientene som gikk ned mer enn 10 prosent av kroppsvekta.

Her var reduksjonen i blodsukker og blodtrykk sammenlignbare med operasjonsgruppa.

Pasientene som fikk intens livsstilsbehandling lykkes også bedre i å øke den fysiske aktiviteten, noe som igjen kan gi positive helseeffekter.

Mange får bivirkninger

- Vi er overhodet ikke imot operasjoner. De hadde et dårlig rykte for mange år siden, men nå er metodene blitt så gode og kirurgene så erfarne at det er en god behandling. Men det er en tendens til å undervurdere bivirkningene av slike inngrep, sier Hjelmesæth.

Mange av de opererte opplever mageproblemer, som kvalme, smerter og diaré. I undersøkelsen fikk omtrent halvparten av pasientene én eller flere plager fra mage eller tarmkanalen.

I tillegg opplevde fem av pasientene symptomer på veldig lavt blodsukker etter måltidene. Dette er et underrapportert problem, mener Hjelmesæth.

Det lave blodsukkeret gir samme plager som føling hos diabetikere: Man blir skjelven, får hjertebank og begynner å svette. Etter hvert fungerer hjernen dårligere, og i alvorlige tilfeller kan pasienten gå i koma.

Noen pasientgrupper løper også en større risiko ved selve operasjonen. Faren for komplikasjoner i forbindelse med inngrepet er større hos mennesker som er over 60 år, og hos svært overvektige menn.

- Livsstilsbehandling er tryggere, og kan gi gode resultater blant mange av pasientene, sier Hjelmesæth.

Vanskelig å beregne kostnader

Andre viktige faktorer i ligninga er selvfølgelig langtidsutsiktene og kostnadene ved de to behandlingsformene.

I dag koster en fedmeoperasjon rundt 100 000 kroner, mens prisen for et år med intens livsstilsbehandling ligger omkring 40 000 kroner. Det er imidlertid vanskelig å si hvor store kostnadene blir i lengden.

Operasjoner kan gi komplikasjoner og framtidige sykehusopphold, mens livsstilsbehandlinga krever tett oppfølging for at effektene skal holde seg over tid.

Samtidig er det så klart penger å spare på forbedret helse etter vektreduksjonen, særlig dersom pasientene klarer å holde den nye vekta.

Trenger oppfølging

Det er gjort mye forskning på langtidsutsiktene til operasjonspasienter. Den viser at vektnedgangen er ganske stabil.

Pasientene mister i gjennomsnitt 30 prosent av kroppsvekta etter operasjonen, og legger så gjennomsnittlig på seg 5 prosent igjen i løpet av de neste ti årene. Men variasjonene kan være store fra pasient til pasient. Noen ender helt tilbake ved utgangspunktet.

Det er gjort mye mindre forskning på livsstilsbehandling ved sykelig overvekt.

- Internasjonal forskning tyder på at det kreves en tett og varig oppfølging. Utfordringa er å opprettholde resultatene de første årene, sier Hjelmesæth.

- Vi har nå i samarbeid med Evjeklinikken en fireårig oppfølgingsstudie på gang, men det vil enda gå litt tid før vi har noen resultater klare.

Referanse:

D. Hofsø et al., Obesity related cardiovascular risk factors after weight loss: a clinical trial comparing gastric bypass and intensive lifestyle intervention, European Journal of Endocrinology 2010.