Helseproblemer som alltid forklares med vekt.

Frykt for ikke å bli trodd på at man er alvorlig syk.

Å føle at man ikke blir sett som person fordi kroppen står i veien.

Slike opplevelser forteller kvinner med sykelig fedme om etter å ha ligget på sykehus. Opplevelsene kommer frem gjennom intervjuer med 14 kvinner i en ny studie.

Studien er gjort av forskerne Nastasja Robstad og Liv Fegran ved Universitetet i Agder. Den er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Advanced Nursing.

Alle deltakerne fortalte om ubehagelige opplevelser som pasienter i det norske helsevesenet.

Tre ting gikk spesielt ofte igjen hos deltakerne i studien.

1. De følte at helsepersonell la all skyld på vekten

Pasientene opplevde at vekten fikk oppmerksomhet uansett grunn til innleggelse. 

De rapporterte at vektnedgang ble presentert som en løsning på de fleste av deres problemer.

Pasientene kjente på skam, skyld og at situasjonen var deres egen feil.

2. De følte seg forhåndsdømt

De opplevde at helsepersonell hadde noen stereotypier når de ser en stor person. 

Mange følte de ble puttet i en boks definert på forhånd for hvordan en overvektig person er.

Dette stemmer godt overens med hva helsepersonell selv rapporterer, sier Robstad. Studier viser at mange faktisk har disse holdningene.

3. De følte seg annerledes

Pasientene opplevde å bli behandlet annerledes av helsepersonell. Noen opplevde stigmatiserende kroppsspråk, som at de skar grimaser.

De følte dessuten at forholdene på sykehuset ikke var lagt til rette for dem. Det kunne være stoler, senger eller blodtrykksmålere som ikke passet. Noen var bekymret for om utstyr som ikke passet, ville føre til feil målinger.

– Noe som var overraskende for meg, som jeg aldri har tenkt på før, er at pasientene ble redde for at helsepersonell ikke fanget opp det som egentlig feilet dem. De var usikre på om de fikk riktig behandling, sier Robstad til forskning.no.

– Ikke med viten og vilje

Robstad har selv bakgrunn som intensivsykepleier.

– Vi er opplært til at vi skal gjøre våre pasienter friske og redde liv. Med en gang noen har høy vekt, blir vi koblet på at dette er farlig.

Det er her Robstad mener avstanden mellom helsepersonell og pasienter ligger.

– Helsepersonell går ikke med viten og vilje inn for å stigmatisere pasienter eller oppføre seg dårlig.

To forskjellige perspektiver og verdener møtes. Det kan bli veldig feil, sier Robstad.

Fordommer og mangel på kunnskap er en del av problemet, mener Robstad.

– Jeg tror den gjengse oppfatningen fortsatt er at man må spise mindre og bevege seg mer – at dette er en selvforskyldt situasjon. Det henger veldig igjen i samfunnet og hos helsepersonell, mener Robstad.

Smale stoler

Det er stort potensiale for forbedring i hvordan institusjonene er tilrettelagt, mener Robstad.

Hun tenker tilbake på sin egen tid i sykepleieryrket.

– Jeg løp alltid rundt og lette etter skjorter og blodtrykksmansjetter som var store nok. Vi hadde lite av det hele tiden.

Det finnes senger i dag som er tilpasset personer med fedme. Problemet er heller at det er for få av dem, sier hun.

Oppsøker lege senere

Pasientene i studien forteller at de er redde for en ny sykehusinnleggelse. De var naturligvis redde for å bli syke - men også å bli mottatt på samme måte igjen.

– Ganske mange studier viser at kvinner med fedme oppsøker helsehjelp senere enn de med normalvekt. De kvier seg, og det er kjempealvorlig.

Hun understreker at de 14 kvinnene som er intervjuet i studien, ikke kan snakke for alle med fedme. Det kan for eksempel være at spesielt vonde opplevelser gjorde at disse ønsket å uttale seg.

Men problemstillingen er godt kjent fra annen forskning.

– Får bekreftet at det skjer i Norge

– Stigma i helsevesenet mot personer med overvekt og fedme er et stort problem, bekrefter Maria Arlén Larsen. 

Hun er lege, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet og medisinsk sjef i Lifeness, som er en app for å endre livsstil. Hun har også skrevet boken «En fet hemmelighet: Et godt liv uten strenge dietter».

Larsen kjenner til studien til Robstad og Fegran og sier at mange internasjonale studier har vist det samme. Spesielt kjent er problemet i USA.

– Vi får bekreftet at det skjer i like stor grad her i Norge.

Hun sier at vektstigma ikke bare skjer på sykehusene.

– Det handler ikke om viljestyrke

– Så godt som alle utøver vektstigma i en eller annen grad. Det kan være bevisst eller ubevisst, sier Larsen.

Men hvorfor er helsepersonell, av alle, så dårlig utstyrt med kunnskap om dette?

– Dette er nesten ikke et tema i helseutdanningen i det hele tatt, sier Larsen. 

Hun tror utdanning og holdninger ikke helt holder tritt med de siste årenes forskning på fedme.

– Det er ikke bare å gå ned i vekt, så fikser det seg. Det handler ikke om viljestyrke. Det er et utrolig komplekst bilde.

Hun erfarer også at sykehusene er for dårlig tilpasset store kropper.

– Ikke alle vekter har høy nok kapasitet. Det er forferdelig for et menneske når den går til maks, nevner Larsen som eksempel.

Kan bli motløse

Larsen er enig med Robstad i at helsepersonell ikke stigmatiserer med viten og vilje. Hun tror ofte det handler om usikkerhet.

– Man blir kanskje litt motløs av å ikke ha en god løsning for denne gruppa eller ikke ha kunnskap om hvordan man kan hjelpe, sier Larsen. 

Hun tror helsepersonell forsøker seg på velmenende råd som i virkeligheten gjør situasjonen langt verre.

– Man foreslår ting som man tenker kan være bra for pasienten. Pasienten har kanskje prøvd dette veldig mange ganger tidligere, uten varig effekt. 

Den evige tidsklemma er også en stor utfordring for helsepersonell, sier Larsen. Det kan gjøre at den korte, men viktige praten må vike.

Vi alle tråkker feil nå og da

– Statlige grep må til for å gjøre folk mer bevisste på dette. Og det må inn i undervisningen, mener Larsen.

Hun mener vi også må erkjenne at vi iblant tråkker feil – og at det er skadelig. Hun mener helseforetakene må få inn i opplæringen hvordan de ansatte kan utøve mindre stigma.

– Mer spesifikt handler det om helse - ikke om stor kropp. Man kan ikke se på vekta hvor usunne folk er.

Referanse:

Robstad, Nastasja og Fegran, Liv. (2024). The lived experiences of patients with severe obesity during hospital admissions in Norway: A phenomenological hermeneutic study.  Journal of Advanced Nursing.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev