Du har lavest risiko for å dø tidlig dersom BMI-en din ligger mellom 22,5 og 25. For en person som er 175 centimeter høy, betyr det en vekt mellom 69 og 76 kilo. (Foto: mind_photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Du har lavest risiko for å dø tidlig dersom BMI-en din ligger mellom 22,5 og 25. For en person som er 175 centimeter høy, betyr det en vekt mellom 69 og 76 kilo. (Foto: mind_photo / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvor mye bør du veie?

Ligger BMI-en din i øvre del av normalområdet har du lavest risiko for å dø tidlig. Sånn gjennomsnittlig. Men idealvekta er avhengig av både alder og kjønn, ifølge en ny, stor studie.

Publisert

Det er liten tvil om at vekt og helse henger sammen. Flere studier har vist at BMI-en din er koblet til dødsrisiko.

BMI er et mål på hvor tung du er i forhold til høyden, og sier dermed noe om hvor mye fett du har på kroppen. Har du en BMI mellom 18,5 og 25, regnes du som normalvektig. Mellom 25 og 30 regnes som overvekt, mens en BMI på over 30 klassifiserer som fedme.

Ikke overraskende har det altså vist seg at både mennesker med undervekt og folk med fedme gjennomsnittlig dør tidligere enn personer som holder seg mellom disse ytterpunktene.

Det har imidlertid vært en del diskusjon om hvor den ideelle vekta ligger.

BMI på mellom 22,5 og 25 ga minst risiko

Noen studier har pekt mot at mennesker med overvekt – altså en BMI på mellom 25 og 30 – faktisk har mindre risiko for tidlig død enn de normalvektige.

Men andre undersøkelser – blant annet en kjempestudie med over 30 millioner deltagere –konkluderer med at de normalvektige har lavest risiko, når forskerne tar hensyn til effekten av røyking og lav vekt hos syke mennesker.

Og nå kommer altså Krishnan Bhaskaran fra London School of Hygiene and Tropical Medicine og kollegaene hans med en ny, stor undersøkelse av BMI og dødsrisiko.

Den viser at mennesker med BMI på mellom 22,5 og 25 gjennomsnittlig hadde lavest risiko for å dø tidlig. Beregninger viste at både fedme (BMI over 30) og undervekt (BMI under 18) var koblet til omtrent fire år kortere livslengde.

– Dette ser ut til å være en ganske godt utført studie, kommenterer forsker Dagfinn Aune ved Imperial College London, som selv ikke har vært med i forskningen.

Han mener forskerne har tatt hensyn til mange av faktorene som kan forstyrre resultatene. For eksempel røyking.

Menn og de under 50 mer utsatt

– Røykere veier mindre enn ikke-røykere, men samtidig har de en stor økning i risiko for å dø av 35-40 ulike sykdommer, skriver Aune i en epost til forskning.no.

Når røykerne er med i statistikken, kan det dermed se ut som om slanke mennesker har uforholdsmessig stor risiko for å dø for tidlig.

Men i denne studien har forskerne også lagd beregninger basert bare på ikke-røykere.

De stemmer ganske godt overens med tallene fra den tidligere kjempestudien, som Aune selv var med på.

Les også: Avliver fedme-paradoks: Overvektige dør oftere av slag

– Resultatene bekrefter også en litt sterkere sammenheng blant menn enn blant kvinner, og blant yngre sammenlignet med eldre personer, skriver Aune.

Hos kvinnene steg ikke dødsrisikoen spesielt mye før BMI-en var over 30, altså i kategorien fedme. For menn økte derimot risikoen raskere etter en BMI på 25.

Samtidig hadde alderen også noe å si. Deltagere under 50 år hadde lavest dødsrisiko hvis de lå på en BMI rundt 22, mens mennesker over 80 var hadde lavest risiko ved en BMI på 25 til 26, altså på grensa mellom normalvekt og overvekt.

Høyere risiko med høy BMI, men ikke alltid

Studien til Bhaskaran og kollegaene bidrar imidlertid til å nyansere tallene enda mer.

Forskerne så nemlig ikke bare på de store gjennomsnittene, men undersøkt også sammenhengen mellom BMI og spesifikke sykdommer. Da viste det seg at bilde ikke er det samme for alle dødsårsaker.

I de fleste tilfeller var resultatet som gjennomsnittet, det viste altså at både undervekt og fedme var forbundet med større risiko for tidlig død. Denne tendensen gjaldt både for kreft, hjertesykdom, lungesykdom, og lidelser i fordøyelsessystemet, underlivet, muskler og skjelett.

Risikoen for å dø av disse sykdommene var lavest for mennesker med BMI mellom 21 og 25, men økte både for de med lavere og høyere vekt.

Mønsteret var derimot annerledes for psykiske sykdommer. Her hadde slanke folk generelt høyere risiko enn de normalvektige og de tykke.

Lignende tendenser gjaldt for nervesykdommer, demens og Alzheimer: Sjansene for sykdom sank når BMI-en steg, og mennesker med en BMI på 18,5 hadde vesentlig høyere risiko for sykdom enn personer med overvekt eller fedme.

Risikoen for selvskading og vold steg også jo lenger BMI-en sank under 22,5.

Hva dette betyr i praksis, er derimot en annen sak.

Kan ikke si hva som gir hva

Tallene kan kanskje gi inntrykk av at du kan hindre nevrologisk sykdom ved å bli lubben.

Men det er ikke nødvendigvis slik.

Den nye undersøkelsen – i likhet med mange andre på feltet – er en observasjonsstudie. Det vil si at forskerne har kartlagt BMI-en til deltagerne, og så fulgt med på hvem som over tid dør av hva. Dermed kan de koble risikoen for død til kroppsvekta.

Men de kan ikke si noe om hva som fører til hva.

Det er for eksempel sannsynlig at en nervesykdom begynner å påvirke kroppen og gir en lavere kroppsvekt lenge før diagnosen stilles. I så fall er det altså ikke slik at overvekt beskytter mot nervesykdom, men i stedet at begynnende nervesykdom gjør folk tynne.

Noe lignende kan gjelde psykisk sykdom.

Studien kan heller ikke si at fedme fører til hjertesykdom. Det er for eksempel mulig at et underliggende problem – som usunn livsstil – gir både fedme og økt risiko for hjertedød.

Men her er det likevel god grunn til å tro at BMI i seg selv er en årsak. Det finnes nemlig mye annen forskning som peker mot at fedme øker risikoen for hjertesykdom.

– Her vet vi mye mer om de underliggende mekanismene, sier Aune.

– For eksempel har det blitt vist at overvekt og fedme øker nivået av kolesterol og triglyserider, øker blodtrykket, fører til insulinresistens og gir lavgradig betennelse – alle sammen risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Farlig å være slank?

Ulike underliggende faktorer kan også være med på å forklare et litt rart trekk ved kurvene over BMI og død.

Få blir nok overrasket over at fedme henger sammen med økt dødelighet. Men i mange tilfeller er det også slik at risikoen for tidlig død stiger raskt i nedre del av normalvekt. De som har en BMI ned mot 18,5 ser altså ut til å ha like stor dødsrisiko som mennesker med fedme og BMI på langt over 30.

Dette kom også fram i undersøkelsen til Bhaskaran og co.

Betyr det at det er sunnere å være en smule overvektig enn å være spesielt slank?

Aune har ikke særlig tro på det. Deler av den tilsynelatende negative effekten av lav normalvekt skyldes trolig forstyrrende faktorer, som at noen av de slankeste egentlig er syke, skriver han, og advarer mot å bagatellisere overvekt.

– I de yngre aldersgruppene er det økt dødelighet selv innenfor øvre delen av normalområdet og for overvekt, så vi er langt ifra der at vi kan ignorere overvekt, skriver han.

Viktig å hindre vektøkning

På den annen side tyder tallene i undersøkelsen på at dødsrisikoen heller ikke stiger veldig mye før BMI-en bikker over 30. Er du lett overvektig, med en BMI mellom 25 og 27, er det ikke nødvendigvis noen god ide å slanke seg, skrev Lommelegen i 2016.

Begrunnelsen var at mange har problemer med å holde den nye vekta, og risikerer å ende opp med enda flere kilo enn i utgangspunktet. Og det er nettopp dette som er så viktig å hindre: At overvekten glir over i fedme.

I forbindelse med en tidligere undersøkelse av BMI og dødelighet uttalte professor og fedmeekspert Jøran Hjelmesæth:

– Det er ikke overvekt som er hovedproblemet, men fedme, særlig BMI opp mot 35 og 40.

– Overvektige har en viss økning i dødsrisikoen. Men det beste du kan gjøre som overvektig er å spise sunt, forebygge videre vektøkning og være fysisk aktiv. Klarer du det, betyr den økte risikoen av overvekt forsvinnende lite.

Referanse:

K. Bhaskaran, I. dos-Santos-Silva, D. A. Leon, I. J. Douglas, L. Smeeth, Association of BMI with overall and cause-specific mortality: a population-based cohort study of 3·6 million adults in the UK, The Lancet Diabetes & Endocrinology, desember 2018.