I sin doktorgradsavhandling har overlege og stipendiat Jan-Magnus Kvamme ved Universitetet i Tromsø undersøkt forholdet mellom sykelighet, livskvalitet, dødelighet og ernæringsstatus hos hjemmeboende personer som er 65 år og eldre.

Ernæringsstatus er målt både ved hjelp av kroppsmasseindeks (KMI, også kjent som BMI) og screeningsverktøyet MUST for underernæring.

Studien viser økt dødelighet hos alle som har en KMI under 25, mens den laveste dødeligheten noe overraskende finnes hos de som er overvektige (KMI 25-30 hos menn og 25-32,5 hos kvinner).

– Vi kan nok anta at vi her snakker om en ”selektiv overlevelseseffekt”. Hvis du først har blitt over 65 år med moderat overvekt, tilhører du en gruppe som tåler overvekt bedre, sier Kvamme.

– I tillegg har de som er moderat overvektige ekstra energireserver og relativt mer muskelmasse, som er viktige faktorer for å takle både akutt og kronisk sykdom.

Studien bygger på data fra Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Åtte prosent i risiko for underernæring

Dette er dårlig nytt for den relativt store gruppen underernærte eldre. I avhandlingen viser Kvamme til at så mange som åtte prosent av de hjemmeboende eldre er i risiko for underernæring.

Underernæring hos eldre har vært et forsømt område både blant forskere og helsepersonell, mener han.

– Vi finner betydelig økt sykelighet, dødelighet og redusert livskvalitet i denne gruppen, og jeg mener det er svært viktig at man i primærhelsetjenesten er klar over problemet.

– Hittil har screening-systemer for underernæring vært mer i bruk på sykehus enn i primærhelsetjenesten, og med økt bevissthet rundt dette vil man stå bedre rustet til å bedre ernæringssituasjon for mange eldre. Det er jo tross alt fastlegene og hjemmesykepleien som oftest er i kontakt med hjemmeboende eldre, sier Kvamme.

– Det er altså viktig her å få på plass tiltak som gjør at underernæring oppdages i en tidlig fase. Andre undersøkelser har nemlig vist at helsetilstanden kan bedres og dødeligheten reduseres hvis underernæring behandles.

Sterk økning av eldre

Kvamme understreker at han ikke er ute etter å kritisere de som arbeider i primærhelsetjenesten, som allerede har mange oppgaver, men at et økt fokus på dette problemet forhåpentligvis kan føre til at noen enkle undersøkelser – som måling av høyde og vekt – blir gjennomført oftere.

– Det vil i så fall være viktige forebyggende tiltak, sier han.

Unni Ringberg har vært allmennlege i Tromsø i 28 år, og deler Kvammes syn på at underernæring hos eldre ikke har sterkt nok fokus i primærhelsetjenesten.

– Min erfaring er nok at dette er riktig. Vi gjør ikke nok her, men jeg tror at dette også gjelder spesialisthelsetjenesten, sier hun.

– Og denne doktorgraden viser at et større fokus på området vil ha betydning for mange.

Ringberg tror ikke innsatsen behøver å være så omfattende.

– Først må man altså veie folk. Det vil si at det må en helt vanlig vekt inn på alle legekontor. Og så må høyden måles, slik at man finner KMI hos pasienten.

– I tillegg må det til flere vekter både på sykehus, hos hjemmehjelp og på sykehjem. Det er enkelt, men må altså gjøres, sier Ringberg.

I gruppen underernærte eldre finner man også økt forekomst av kronisk lungesykdom, depressive plager og redusert funksjonsnivå/muskelstyrke, og det er all grunn til å regne med at antallet underernærte eldre vil øke betydelig hvis det ikke settes inn tiltak. 

– Andelen eldre i befolkningen vil øke sterkt. I dag er en av sju i befolkningen eldre, mens tallet i 2050 vil ha økt til en av tre.

Redusert livskvalitet

Underernæring er også sterkt forbundet med ”helserelatert livskvalitet” (HRQoL), som kan defineres som ”den målbare innvirkning av en persons opplevelse av sin helse og effekten dette gir på tilfredshet med livet og velvære”.

– Vi ser en signifikant reduksjon i livskvaliteten hos eldre i risiko for underernæring, og at det faktisk er sterkere sammenheng mellom underernæring og livskvalitet hos menn enn hos kvinner, sier Kvamme.

Den laveste livskvaliteten finnes hos undervektige (KMI under 20) og de med fedme (KMI over 30). Også livskvaliteten er høyest hos de med moderat overvekt (KMI 25-27,5) selv om forskjellen er liten mellom normal- og overvektige.

– Underernæring og lav KMI utgjør en betydelig risiko for hjemmeboende eldre, både med hensyn til sykdom, livskvalitet og dødelighet. Og det viser seg altså at moderat overvekt er optimal vekt for denne gruppen, sier Kvamme.

Lenke: 

På Norsk Helseinformatikk nhi.no kan du beregne din KMI.

Bakgrunn:

Jan-Magnus Kvamme disputerte 9. juni ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen ”Body Mass Index and Risk of Malnutrition in Community-living Elderly Men and Women: Relationships with Morbidity, Mortality and Health- related Quality of Life. The Tromsø and HUNT studies”.