– Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerteinfarkt hos folk med fedme med 19 prosent. Fysisk aktivitet er derfor veldig viktig. Det viser seg, dog at vektreduksjon er mye viktigere enn økt aktivitet, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)
– Fysisk aktivitet reduserer risikoen for hjerteinfarkt hos folk med fedme med 19 prosent. Fysisk aktivitet er derfor veldig viktig. Det viser seg, dog at vektreduksjon er mye viktigere enn økt aktivitet, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Pressmaster / Shutterstock / NTB scanpix)

Trening nuller ikke ut høy BMI

Ny studie slår hull i «tjukk, men sunn»-myten: Vektnedgang, ikke trening, virker best mot hjerteinfarkt-risiko hos de med fedme.

Published

Et munnhell sier at det er bedre å være en sprek tjukkas enn en slank sofagris.

Trening gir mange gunstige helseeffekter – også for hjertet.

Men en ny studie viser nå at den folkelige oppfatningen er feil når det gjelder hjerteinfarkt:

En aktiv person med fedme har 154 prosent større sjanse for å dø av hjerteinfarkt – sammenlignet med en inaktiv normalvektig person. Fedme vil si at man har en BMI på over 30.

Førsteamanuensis Bente Morseth ved Idrettshøgskolen ved UiT sitter i forskningsgruppen som har studert tallene.

Hun synes tallene er oppsiktsvekkende.

Lite forskning på temaet

– Tidligere internasjonal forskning har vist at trening er en viktig faktor for å beskytte seg mot hjertelidelser. At man kan redusere risikoen for hjerteinfarkt med 20–30 prosent med en mer aktiv livsstil. Det har oppstått en slags forståelse av at trening nærmest kan nulle ut høy BMI. Det er feil ifølge våre tall. Mange overvektige er friske og aktive en stund, men det kan endre seg brått med den forhøyede risikoen overvekt medfører, sier Morseth.

Hun viser til at det har vært forsket lite på sammenhengen mellom hjerteinfarkt og overvekt tidligere.

– De tidligere internasjonale studiene har sett på de gunstige effektene av vektreduksjon og økt fysisk aktivitet på hjerte- og karsykdom og død. Ikke kun på hjerteinfarkt. Dessuten har deltakerne i studiene ofte tilhørt spesielle grupper som for eksempel leger og ofte bare representert et kjønn.

Generelt færre hjerteinfarkt

I den publiserte studien fra Tromsøundersøkelsen har forskere fulgt 16 572 mennesker, jevnt fordelt mellom menn og kvinner i over 30 år.

Morseth sier det ble gjort gledelige funn i tidligere studier bygget på Tromsøundersøkelsen.

– Antallet hjerteinfarkt gikk betydelig ned i den perioden som ble undersøkt. Generelt har tilfeller av hjerteinfarkt sunket over hele den vestlige verden de siste årene. For nordmenn over 45 år har antallet hjerteinfarkt sunket med 24 prosent fra 2001 til 2009. Det forklares oftest av lavere andeler røykere, lavere blodtrykk og kolesterolverdier og mer fysisk aktivitet i befolkningen.

Sette inn støtet for vektnedgang

Forskerne fant også at økt fysisk aktivitet til en viss grad reduserte risikoen for hjerteinfarkt.

– Vi ser at blant normalvektige reduseres trening risikoen for hjerteinfarkt med 19 prosent. For overvektige er reduksjonen 13 prosent, mens fysisk aktivitet for folk med fedme reduserer risikoen med 19 prosent. Fysisk aktivitet er derfor veldig viktig. Ikke minst ser vi at bevegelse gjør godt for den psykiske helsen. Det viser seg, dog at vektreduksjon er mye viktigere enn økt aktivitet, konkluderer førsteamanuensisen.

Aktivitet er positivt for alt

Laila Arnesdatter Hopstock i samme forskningsgruppe påpeker at fysisk aktivitet gir mange gunstige effekter.

– All internasjonal forskning viser at fysisk aktivitet er forebyggende for mange lidelser, inkludert kreft og hjerte- og karsykdom. Også etter en hendelse, som et hjerteinfarkt, er det gunstig å være fysisk aktiv.

Vi har et forbedringspotensial

Undersøkelser viser også at befolkningen har et forbedringspotensial når det gjelder fysisk aktivitet, sier forskeren.

– I en tidligere studie fra Tromsøundersøkelsen fant forskerne at vi overestimerer hvor fysisk aktive vi er. Her svarte 80 prosent av deltakerne i undersøkelsen at de er fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. Når de samme deltakerne ble målt med en aktivitetsmåler, viser det seg at bare 30 prosent er aktive så lenge.

Både de sprekeste og de mest bedagelige overrapporterte egen aktivitet, så resultatene i studien ble ikke påvirket. Det er menneskelig at folk gjerne vil stille seg i et litt bedre lys, sier forskeren.

– Vi har sett i andre sammenhenger at folk underrapporterer alkoholbruk og overdriver eget inntak av frukt og grønt. Som befolkning, har vi mye å gå på når det gjelder fysisk aktivitet, konkluderer Hopstock.

Referanse:

Renninger, M. m.fl: The independent and joint associations of physical activity and body mass index with myocardial infarction: The Tromsø Study. Preventive Medicine. (2018) (sammendrag) https://doi.org/10.1016/j.ypmed.2018.09.005

Slik regner du ut BMI

Verdens helseorganisasjon (WHO) har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne, disse er ment å forene hensyn til alle typer av sykdom som har med vekt å gjøre og hensyn til individ og samfunn. Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.

BMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden. For eksempel vil en person som måler 1,60 m og som veier 55 kg få BMI på: 55 : (1,6 x 1,6) = 55 : 2,56 = 21,5 kg/m2.

Eksempler: En person med høyde på 1,80 meter har ifølge WHOs grenser normalvekt i området 60 til 81 kg, overvekt i området 81-97 kg og fedme ved vekt over 97 kg. Tilsvarende vil en person med høyde 1,65 m ha normalvekt i området fra 50 til 68 kg, overvekt i området 68-82 kg og fedme hvis vekten er over 82 kg.

Klassifisering BMI

Undervekt - 18,4 eller lavere

Normalvekt - 18,5-24,9

Overvekt - 25,0-29,9

Fedme – 30 eller mer

Kilde: Folkehelseinstituttet