Fet mat er ikke den eneste grunnen til at vi blir overvektige. Forskere strever med å oppklare et stort mysterium: Hvorfor danske barn født i 1942 og 1971 plutselig ble mer overvektige.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"En britisk undersøkelse viser at overvekt i de første ni månedene kan føre til tidlig pubertet. (Foto: iStockphoto)"
Hvis du tror at verdens ledende kosteksperter vet alt om hvorfor vi legger på oss, og hva vi skal gjøre for å unngå det, så bør du tro om igjen. Virkeligheten er en ganske annen.
Det forteller den internasjonalt anerkjente fedmeforskeren Thorkild I.A. Sørensen, leder av det danske senteret for fedmeforskning, DanORC.
– Vi har ideer om hva som sannsynligvis bidrar til å gjøre folk overvektige, og vi kan konstatere at fedme typisk forekommer hos mennesker i familie med hverandre.
- Men vi mangler fortsatt sikre forklaringer, og vi trenger svært mye forskning før vi kommer nærmere et svar, konstaterer Sørensen.
Hun er også er professor i klinisk epidemiologi ved Københavns Universitet og til daglig står hun i spissen for Institutt for sykdomsforebygging i Region hovedstad.
Mystiske kurver
(Foto: www.colourbox.com)
Et perfekt eksempel på forskernes manglende kunnskap ligger i arkivene for moderne dansk historie. Som eneste land i verden har man i Danmark systematisk samlet inn personlige data om innbyggerne i snart 100 år.
Opplysninger om blant annet danskenes vekt ved fødselen og gjennom oppveksten, gir forskerne optimale betingelser for å se på hvordan fedmeepidemien har utviklet seg.
Den detaljerte kunnskapen gjør det enda mer uklart hvordan fedme egentlig oppstår. Arkivene avslører at antallet fete barn og unge fra omkring seksårsalderen var lavt og stabilt frem til den årgangen som ble født i 1942.
Da skjedde det noe underlig. I løpet av barnas ti første leveår ble det plutselig ti ganger så utbredt å være overvektig som det var for barn født i perioden opp til 1942.
Barna ble overvektige i perioden like etter Andre verdenskrig, før velferdssamfunnet kom, før barna drakk Coca-Cola og spiste burgere, og før de ble kjørt til skolen, så forklaringen må finnes andre steder. Men hvor?
Forskerne står på bar bakke. Og det blir bare enda mer mystisk når de studerer senere år på kurven over fedmeutviklingen.
Hva var det som skjedde?
Kurven stabiliserer seg og holder seg på samme nivå i 20 år. Men så kommer det en ny, eksplosiv stigning i overvekt som er enda større enn den for barn født i 1942 og i årene etter.
Den starter ved barneårgangene 1970, 1971 og 1972, uten noen åpenbar grunn.
Forskerne spekulerer på om det er vaner som kan ha endret seg. Ammet kvinner mer eller mindre? Spiste de annerledes under ammingen? Veide kvinnene mer under graviditeten, eller kanskje de røykte mer?
Kanskje fikk de en mer stressende barselsperiode, som har satt spor hos de små barna deres?
Mulighetene er mange, men spørsmålet står fast: Hvorfor akkurat 1942 og 1970/71/72?
Annonse
– Hva i all verden var det som skjedde? Det vet vi rett og slett ikke, men noe må ha endret seg for det ufødte eller nyfødte barnet i 1942 og det samme i starten av 1970.
– Hvis noen har et forslag, vil vi gjerne høre om det, sier Sørensen, som i forsøket på å finne en forklaring blant annet arbeider sammen med historikere fra Københavns Universitet.
Fet mat feter bare litt
Oppdagelsen har vært en øyeåpner for fedmeforskerne. Sørensen kaller den en inspirasjon for all forskningen på DanORC, fordi den er et symbol på de forklaringene forskerne leter etter og som ikke er så enkle som man kanskje kan få inntrykk av, når man leser ukeblader eller får raske kostholdsråd fra ekspertene på tv.
Mange tror for eksempel at folk blir overvektige bare fordi de spiser for mye og rører seg for lite. Det er også en del av forklaringen, sier Sørensen, men bare en svært liten del av den.
Visste du for eksempel at så lite som en halv prosent av all den energien vi får inn i kroppen via maten setter seg i fettvevet hos de overvektige? Eller at overvektige mennesker øker stoffskiftet, slik at de faktisk kan spise mer enn andre uten å legge mer på seg?
Forskerne kan heller ikke bevise at de overvektige legger på seg den halve prosenten fordi de trener mindre enn slanke mennesker, og derfor vet man faktisk ikke om de er blitt overvektige fordi de har rørt seg for lite.
– Problemstillingen er snudd på hodet i forhold til det man har trodd. De overvektige må spise for mye og bevege seg for lite, ja, men man kan ikke vite om det er årsaken til at de er blitt overvektige eller bare en konsekvens av det, altså fordi det er vanskeligere å bevege seg når man er overvektig.
- Derfor leter vi på DanORC etter forklaringer på fedme i genene og i andre kostfaktorer, forteller Sørensen, som har forsket på fedme i 35 år.
Gener påvirker tykkelsen
Sørensen tror umiddelbart mest på at vi generelt blir overvektige på grunn av genene våre. Gener kan i seg selv umulig være forklaringen på de historiske stigningene i de danske fedmekurvene, men genenes innflytelse kan til gjengjeld forklare hvorfor fedme typisk forekommer i familier, og hvorfor mat og mosjon ikke ser ut til å bety så mye for overvekt.
Oppfatningen hviler på solid internasjonal forskning, som gjennom de siste 15 årene har levert sterke indisier på at blant annet et gen kalt FTO påvirker mengden fett i kroppene våre. I alt har forskere funnet fram til 20 gener som ser ut til å ha betydning for fedme. Det høres kanskje mye ut, men:
Annonse
– Ser du på hvor stor del av overvekten i familier vi kan forklare med disse genene, så er vi igjen virkelig på usikker grunn, for det er under én prosent av den samlede genvariasjonen man kan forklare.
- Vi mangler altså fremdeles 99 prosent, og i dag mangler vi også redskapene for å gå videre, så vi venter på ny teknologi, forklarer Sørensen.
Bestemors ansvar
Samtidig er forskerne på bar bakke når de skal finne ut hvor vi får de fettdannende genene våre fra, og dermed hva vi skal gjøre får å gjøre folk slankere.
– Du bør kanskje spørre deg selv hva bestemoren din spiste da hun var gravid, for det kan ha avgjørende betydning for din fedme.
– Det er ikke en spøk. Forskningen må tenke i slike baner, og akkurat nå er det ikke lett å se hvordan vi kan komme til bunns i det, sier Sørensen.
Skadelige elementer i kosten
Det blir enda vanskeligere å finne svaret på hvorfor vi blir overvektige når man tar i betraktning at kroppene våre også blir påvirket av miljøet utenfor kroppen. Forskerne er bare så vidt begynt å kaste seg over studier som belyser samspillet mellom arv og miljø og hvordan gener blir påvirket av utenforstående faktorer – såkalt epigenetikk.
I DanORC fokuserer forskerne på hvordan mat og drikke påvirker kroppene våre på alle mulige andre måter enn via kaloriene. De har en idé om at spesifikke næringsstoffer i mat og drikke kan ha en enten positiv eller negativ effekt på utviklingen av fedme.
Forskerne undersøker:
flerumettede fettsyrer, blant annet omega-6 (n-6), som finnes i planteoljer, og omega-3 (n-3), som finnes i for eksempel fiskeolje
transfettsyrer, som i naturlig form blir dannet i kumager, men som også blir kunstig produsert
melkeproteiner, som kanskje påvirker fedmebalansen i kroppen
Andre forskere i utlandet har valgt å kaste seg over bakterier i munnen og hele veien ned gjennom magen og tarmen, som også ser ut til å spille en rolle som vi fortsatt ikke forstår. Og endelig peker ny forskning på at de enkelte cellenes behandling av insulin betyr mer enn gener for hvor tykke vi blir.
Annonse
Det brokede bildet understreker at fedmeforskningen fremdeles er langt fra et svar på fedmens gåter. Det kreves langt mer kunnskap og forskning til for å finne de svarene som kan hjelpe folk med overvekten og samtidig oppklare det store danske fedmemysteriet.
