Tankearbeid får deg til å overspise

Bruker vi hjernen for mye, kan vi fort overspise. Ny forskning antyder at tankearbeid er en av synderne bak fedme-epidemien.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Hvis du er litt småsulten etter å ha arbeidet intenst bak pc-en, skal du ikke gi etter. Hjernen din lurer deg nemlig.

Forskere fra Université Laval i Canada har funnet ut at vi har en tendens til å spise for mye mat, etter at vi har brukt hodet til krevende oppgaver. Selv om vi ikke egentlig forbrenner kalorier når vi setter hjernevinningene i sving.

Du bruker få kalorier når du tenker

Bare tre ekstra kalorier blir forbrent når du bruker hjernen til krevende oppgaver i forhold til om du hviler. Allikevel gir hjernegymnastikken økt appetitt, viser forskernes eksperiment.

De delte en gruppe studenter opp i tre grupper:

En gruppe skulle bare sitte stille i en stol og ikke gjøre noe.

Den andre gruppen skulle lese en tekst og skrive et sammendrag.

Den tredje og siste gruppen av forsøkspersoner ble underlagt en rekke hukommelsestester og forskjellige typer konsentrasjonstester.

Etterpå kunne studentene fritt spise fra en stor buffet. Og det benyttet særlig den tredje gruppen seg av, de som hadde løst de mest krevende oppgavene. Disse hadde det største kaloriinntaket.

Gruppe to, som skrev sammendrag av en tekst, inntok i gjennomsnitt 203 kalorier mer enn gruppe en, kontrollgruppen, som bare hadde slappet av i en stol før de ble sluppet løs på buffeen.

Helt galt gikk det for gruppen som ble utsatt for de ulike konsentrasjons- og hukommelsestestene. I gjennomsnitt satte de tennene i hele 253 kalorier mer. 

Hjernen bruker sukkerstoffer

Blodprøver, som ble tatt både før og etter forsøket, viste at det var store utslag i blodsukker- og insulinnivåene hos forsøkspersonene som skulle løse de intellektuelt krevende oppgavene.

I følge Jean-Philippe Chaput, som ledet forsøket, vil kroppen forsøke å kompensere for det bratte fallet i blodsukkeret (glukose) gjennom å innta mer mat. Appetitten skjerpes for å få glukosenivået opp igjen.

Hjernens eneste brennstoff er glukose, og jo mer vi bruker hjernen, jo mer glukose bruker vi. Flere og flere mennesker sitter stille bak en datamaskin, og bruker hjernen, ikke kroppen. Det mener Jean-Philippe Chaput kan være en farlig coctail og en forklaring på fedmeepidemien.

- Vi har lenge visst at moderne matvaner og stillesittende liv er skyld i fedme-eksplosjonen. Men vi kan heller ikke overse at flere og flere mennesker har jobb der de bruker hodet, sier han.

Viktig og ny informasjon

Den danske ernæringsforskeren Arne Astrup fra Institut for Human Ernæring på Københavns Universitet mener at undersøkelsen også peker på hvordan de av oss som sitter foran en pc det meste av dagen kan unngå å falle i sukkerfellen.

- Selv om studien er av begrenset varighet, så viser resultatene meget tydelig at stillesittende, mentalt skrivebordsarbeid stimulerer sulten og trangen til å spise. Dette er viktig og ny informasjon, som vi tidligere ikke har vært oppmerksomme på, sier Arne Astrup.

Den danske ernæringseksperten stoler på de canadiske resultatene:

- Forskergruppen i Canada er en av verdens ledende på feltet, og jeg har stor tillit til deres arbeid. Selv om det er viktig å få resultatene bekreftet av andre studier, mener jeg at man godt kan trekke konklusjonen at det er viktig å ha noe sunt å spise innenfor rekkevidde, for eksempel en stor fruktskål på skrivebordet. Det har jeg selv, sier Arne Astrup.

Du skal derfor ikke stole på appetitten din når den forteller deg at du skal stable lunsjtallerkenen full etter en formiddag foran pcen. Det er bare din glupske hjerne som spiller deg et puss.

Referanse:

Undersøkelsen ble offentliggjort i det internasjonale tidsskriftet Psychosomatic Medicine:

Jean-Philippe Chaput, Vicky Drapeau, Paul Poirier, Normand Teasdale, and Angelo Tremblay: Glycemic Instability and Spontaneous Energy Intake: Association With Knowledge-Based Work. Psychosom Med 2008 70: 797-804.

________________________________
© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no

Powered by Labrador CMS