Vil folkehelsen til å få en langvarig knekk etter måneders nedstengninger av treningsstudioene, mindre fysisk aktivitet og isolasjon?

Spørsmålet har romstert i hodet på en av leserne våre, Anders. Han har sendt det videre til oss.

Og timingen kunne ikke være bedre. Pussig nok har tre danske forskere nettopp skrevet en kommentar i tidsskriftet Nature Reviews Endocrinology, der de stiller spørsmålet: Vil covid-19-pandemien forverre fedmeepidemien?

– Det er ingen tvil om at koronakrisen vil presse helse og økonomi over en lengre periode, og det er det vi er med på å sette fokus på, slik at vi ikke plutselig overrumples av bivirkningene når vi nå endelig har fått bukt med den første bølgen, forklarer Christoffer Clemmensen, førsteforfatter for kommentaren.

Han er førsteamanuensis ved Københavns Universitet, Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.

Clemmensen understreker at forskerne ikke åpner en debatt gjenåpningen av samfunnet, men bare forholder seg til det helsemessige aspektet.

Sosial ulikhet og overvekt henger sammen

Ifølge Clemmensen er det fortsatt for tidlig å konkludere om de helsemessige konsekvensene av nedstengningen.

De tre danske forskerne vil fokusere på noe av det som kan forverre fedmeepidemien.

Covid-19 stengte ned mye aktivitet, og arbeidsledigheten steg. Den økonomiske usikkerheten kan påvirke spisevanene våre.

– Vi vet blant annet at en stor stigning i arbeidsløsheten forverrer de sosioøkonomiske forholdene for mange mennesker, og det er en av de tingene som kan føre til uhensiktsmessige spisevaner, forklarer Christoffer Clemmensen.

– Det er en sammenheng mellom sosial status, økonomi og fedme, og det er noe av det vi påpeker i kommentaren.

Påvirker først og fremst land med stor ulikhet

Men hvor vil en akselerering av fedmeepidemien ramme hardest?

I kommentaren skriver forskerne at det trolig vil være land med stor ulikhet som vil oppleve problemer med overvekt og metabolske sykdommer.

Det kan være diabetes 2 eller hjerte-kar-sykdommer.

Christoffer Clemmensen utdyper at land uten sosialt og økonomisk sikkerhetsnett kan bli rammet hardest fordi det øker den psykososiale usikkerheten, altså forholdet mellom psykiske problemer og sosiale forhold.

Dessuten kan sosial eller økonomisk usikkerhet manifestere seg som fysiologisk stress.

– Stress øker mengden av stresshormon, kortisol, som direkte påvirker hjernens belønningssystem. Det stimulerer til et økt inntak av hurtigmat og lignende matvarer, sier han.

– Det er en helt generell mekanisme, og sammen med en virkelig frykt for matvareusikkerhet grunnet dårlig økonomi kan det innebære at inntaket av energiholdig, billig og næringsfattig mat stiger. Og vi vet at hvis man først legger på seg 5–10 kilo, er det virkelig vanskelig å gå ned i vekt igjen.

Det kan også påvirke danskenes helse

Michael Bang Petersen, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet og medforfatter av kommentaren, peker også på at det er land uten et sosialt sikkerhetsnett som vil oppleve de største helsemessige utfordringene med en stigende fedmeepidemi.

Men vil ikke nedlukkingen da påvirke Danmark?

Det kan man ikke si så mye om enda, men nedlukkingen var relativt kort, noe som kan ha avverget noen helsemessige konsekvenser, mener Petersen.

Men selv noe så banalt som sosiale sammenhenger og en konstant adgang til kjøleskapet kan påvirke matvanene våre.

Og da Danmarks statsminister Mette Frederiksen i mars stengte ned samfunnet, ble noen av de sosiale sammenhengene fjernet fra hverdagen vår.

– Når man under isolasjonen arbeider hjemme, så er kjøleskapet veldig tett på. Samtidig kan endringen av sosiale sammenhenger gjøre at man opplever ensomhet. Det kan innebære at vi kan ha en tendens til å spise mer og annerledes, sier professoren.

Danskene har ikke endret spisevaner

Michael Bang Petersen er prosjektleder på «Hope» – et prosjekt om danskenes atferd under koronakrisen.

Her har forskerne blant annet spurt folk om vaner. Og ifølge Petersen har folk svart at de har spist sunt under krisen.

Men man kan ikke utelukkende se på matinntak når man ser på de helsemessige konsekvensene. Fedme er et komplekst system med en rekke mekanismer som også reagerer på andre ting enn det vi spiser, forklarer professoren.

Blant annet kan kognitive prosesser, ensomhet, økonomisk usikkerhet og isolasjon være faktorer som kan påvirke matvanene våre.

– En spennende hypotese

Jens Meldgaard Bruun, som er overlege og klinisk professor i ernæring ved Aarhus Universitet og Steno Diabetes Center, har lest kommentaren.

Han mener det er en spennende hypotese forskerne arbeider med.

– De arbeider med hypotesen om at den sosioøkonomiske usikkerheten kan føre til en stigning i fedmeepidemien. Det henger godt sammen med at flere studier har vist en sammenheng mellom graden av økonomisk ulikhet i et land og antallet personer med alvorlig overvekt, sier Jens Meldgaard Bruun.

– Så teoretisk sett vil koronaepidemien kanskje føre til en stigning i alvorlig overvekt, men det er jo gitt at det på grunn av de økonomiske konsekvensene vil bli spist mer energiholdig mat, men det er fortsatt mange ukjente i den sammenhengen.

Professoren understreker kommentarens overordnede budskap. Nemlig at det er behov for en strukturell og samfunnsmessig innsats for å imøtegå utfordringene omkring alvorlig overvekt.

– Det er interessant fordi det setter i gang en hypotese og setter på fokus om vi kan gjøre noe strukturelt tidligere i forløpet. Et poeng i kommentaren er jo at man skal vekk fra at det er den enkeltes skyld og ansvar, sier Bruun.

Fortsatt ikke synlig i tallene

Når vil vi kunne se om fedmeepidemien akselererer?

Ifølge Christoffer Clemmensen er det vanskelig å si. Kanskje om et par år.

Men hva er egentlig løsningen?

– Vi har ingen løsninger på det, og det er heller ikke hensikten med kommentaren vår. Vi belyser noen åpenlyse problemstillinger som er helt sentrale å ta tak i før – og hvis – man når til et punkt der fedmeepidemien forverres som konsekvens av covid-19.

Men for å forstå hvordan alvorlig overvekt oppstår og forverres, står vi midt i et enormt naturlig eksperiment som gir muligheter for å skille parametere som det under normale omstendigheter ikke er mulige å skille.

Det er blant annet parametere som nedlukkingsstrategier, sosiale og økonomiske forhold, samt politiske systemer, avslutter Clemmensen, som selv kommer til å følge utviklingen tett.

Referanse:

Clemmensen, C. m.fl: Will the COVID-19 pandemic worsen the obesity epidemic? , Nature Reviews Endocrinology (2020), DOI: https://doi.org/10.1038/s41574-020-0387-z

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.