Vil vi noen gang få en pille som kan gi kroppen de positive virkningene som trening gjør, uten at vi trenger å være i fysisk aktivitet? En stor amerikansk studie skal i år kartlegge svært mange av tingene som skjer med kroppen når vi trener. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvor blir det av treningspillen?

Kanskje kan vi få en pille som gir samme hjerteeffekt som trening, sa en norsk forsker håpefullt i 2014. Siden det har det ikke manglet på forsøk. Men er noen av dem lovende? Og hva sier forskeren nå?

Treningspillen – det er vel få ting friske, forfengelige mennesker ønsker seg mer etter at primærbehovene er dekket.

Men aller viktigst – tenk om personer med svekket hjerte og bevegelighet eller overvekt kunne ta en pille som etterapet den gode effekten av trening. Det kunne antakelig gitt mange mennesker bedre helse og livskvalitet.

Ronald Evans, biolog ved Salk Institute for Biological Studies er en av dem som har prøvd seg en stund. I 2008 publiserte han en studie av mus som han hadde servert stoffet GW501516.

Resultatene tydet på at musene som fikk det, ble tynnere og mer utholdende enn andre mus som spiste samme mat og i utgangspunktet hadde samme livsstil.

De hadde planlagt de siste rundene med studier og legemiddelselskapet GlaxoSmithKline var med.

Men i 2007, etter to år med jevnlige doser av stoffet, gjorde forskerne en guffen erkjennelse. Musene som hadde fått GW501516, hadde utviklet kreftsvulster – flere steder i kroppen. Det så ut til at prisen å betale for årene med helse, hadde vært sykdom.

Nylig var Evans framme i media igjen – hadde han noe mer lovende – og ikke minst tryggere – å vise fram?

Forsket videre

Evans har forsket videre på stoffet som populært blir kalt 516. I fjor ble den amerikanske forskerens resultater igjen en snakkis. Også på forskning.no kunne du da lese om proteinet som gjorde mus sunnere.

Stoffet etterligner effekten av trening på et bestemt gen, nemlig PPAR-delta.

516 ser ut til å forandre instruksjonen som dette genet sender ut til kroppens celler. Det styrker signalet som forteller dem at de skal forbrenne fett. Samtidig undertrykker stoffet beskjeden til cellene om å bryte ned og brenne sukker, ifølge The New Yorker.

Men hva med de fatale konsekvensene for musene som først testet stoffet på? Evans har gjort det mindre kraftig og håper at det vil vise seg mindre giftig. Selv om det ikke er godkjent som legemiddel, er det mange som bruker det, ifølge den amerikanske avisen.

The Worlds Anti Doping Agency tester nå utøvere for stoffet rutinemessig – det har vært på forbudtlista siden 2009. 

I 2014 publiserte Evans og kollegene dessuten en studie i tidsskriftet Nature Medicine med nok en pille som fikk mus til å gå ned i vekt. Overlege Sigurd Hortemo ved Statens legemiddelverk omtalte den gang pillen som lovende.

Vil aldri kunne etterligne trening fullt og helt

Det ene markedet for en treningspille er de som av en eller annen grunn ikke kan være i fysisk aktivitet. I tillegg har vi de som kan være fysisk aktive, men som vil ha pille i tillegg eller i stedet.

Carl Johan Sundberg, professor i molekylær- og anvendt fysiologi ved Karolinska Institutet i Stockholm, forsker på hvorfor det er sunt for kroppen å trene. Han peker på nettopp millionbutikken man kunne gjøre hvis man greide å utvikle en treningspille. Sundberg er skeptisk til en del av studiene som er publisert om stoffer som kanskje kan virke, ifølge det svenske nettstedet forskning.se.

Hva ville en treningspille som etterlignet effekten av fysisk aktivitet, ha gjort for helsen til eldre og mindre bevegelige? (Foto: Colourbox)

Alle de mekanismene som gjør trening sunt, er ikke kjente, men at det er svært mange mekanismer og at det er vanskelig å gjenskape effekten av dem med en pille, er Sundberg klar på.

– Det er ikke bare de ulike musklene som blir påvirket av trening, men også alle typer vev som er blitt studert, sier han.

– Det er ikke som et legemiddel som påvirker en mekanisme i et bestemt vev. Fysisk aktivitet påvirker mange hundre parametere i skjelettmuskler, beinvev, fettvev, hormonsystemer og hud, sier han til forskning.se.

Kan siktes mot hjertesykdom?

Sundberg får støtte av Morten Høydal som er forsker og leder av GMCC (Group of Cellular and Molecular Cardiology) ved NTNU. I en artikkel fra Gemini her på forskning.no sa Høydal i 2014 at han håpet forskere kunne klare å lage en pille som ga de samme gode effektene på hjertet som trening gir.

Hjerteforsker Morten Høydal. (Foto: NTNU)

Fire år etterpå har han fremdeles et visst håp om og en tro på, at den kan komme.

– Jeg synes det mest interessante vil være et medikament som angriper hjertesykdom, sier han.

Høydal tror det kan være mulig å lage en medisin som minsker lekkasjene av kalsium fra cellene i hjertet, som man ser hos pasienter med hjertesvikt eller infarkt. Kalsiumlekkasje er sentralt i ventrikkelflimmer hos pasienter med hjertesvikt. Ventrikkelflimmer er en alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse og årsak til de fleste tilfeller av plutselig hjertedød, ifølge snl.no.

– Vi har sett at trening på en naturlig måte klarer å stoppe kalsiumlekkasjen, sier Høydal.

– Om det går an å lage et medikament som motvirker kalsiumlekkasjene, er det flere som undersøker med hensyn til hjertesykdom, men ingen lykkes helt enda.

– Retter seg ofte bare mot et spesifikt stoff

Den norske forskeren tror, i likhet med Sundberg, at det vil være vanskelig å lage en fullgod pille som erstatter vanlig trening, nettopp fordi trening virker på så mange mekanismer, ifølge Høydal.

– Det er forbrenningen, energiproduksjonen i cellene, og det skjer så mye i alt fra muskeloppbygging til kalsiumregulering. Alle disse mekanismene er finjusterte.

– Den forskningen som skjer på såkalte treningspiller i dag, angriper ofte et spesifikt protein eller reguleringen av det, mens det er jo hundrevis av prosesser som skjer når vi trener.

Men det kan være at forskere finner et enkelt protein eller andre molekyler som enkeltvis kan gi et bedre hjerte, tror Høydal.

Flere forsøk på treningspiller

Også da forskere fant et hormon ved navn irisin, tentes håpet om en pille for vekttap uten trening. Forskere publiserte resultater fra musestudier i tidsskriftet Nature i 2012, som tydet på at muskler som er i bruk, skiller ut hormonet irisin. Forskerne hadde også gjort målinger som påviste irisin i mennesker.

I årene som fulgte, ble det publisert en drøss studier om irisin. Studien fra 2012 ble kritisert av blant andre norske forskere i 2015. Senere samme år slo de tilbake mot kritikken.

Men forskningen på irisin fortsetter, og en av forskerne som publiserte artikkelen i Nature for seks år siden, følger også opp to andre stoffer, ifølge The New Yorker. Ifølge avisen kommer det til å skje ting på forskningsfronten i 2018 som kanskje kan være et svar på noe av det Sundberg og Høydahl etterlyser. En mer helhetlig tilnærming.

Det amerikanske National Institute of Health skal i år starte opp en fem år lang studie der forskere skal måle alle viktige molekyler i kroppen som blir forandret av trening. Studien skal omfatte omtrent 3000 mennesker. Menn og kvinner og i alle aldre og grader av fysisk form skal med.

– Dette vil gjøre det mulig å lage et slags molekylært øyeblikksbilde av en menneskekropp i bevegelse – noe som har blitt mulig det siste tiåret, ifølge forskerne selv.

Powered by Labrador CMS