I USA kommer nå lovgivning som krever kaloriinformasjon på menyen. Forsøk viser at mange har lite kunnskap om kaloriinnhold i mat man spiser ute. I Norge ønsker et flertall bedre merking.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vi spiser en stor del av maten borte fra hjemmet. Når vi kjøper mat ute, gis det som regel ingen informasjon om kalorier eller næringsinnhold. Dette i motsetning til varer som pizza, kjøttdeig eller fiskeboller kjøpt i butikken.
I USA, der overvekt tas stadig mer på alvor, kommer det nå lovgivning i flere byer og delstater som påbyr fastfood- og restaurantkjeder å oppgi kaloriinnhold i rettene som står på menyen.
Et pågående prosjekt ved Statens institutt for forbruksforskning viser at hele 72 prosent ønsker bedre merking også her til lands. Politikerne ligger foreløpig langt etter.
Men vil økt informasjon om kaloriinnhold føre til at forbrukerne velger bort de usunne rettene?
Følger med på kaloriene
En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Consumer Research tyder på det, men advarer også kjeder som markedsfører sin mat som spesielt sunn med at kundene kan bli skuffet når de ser det reelle kaloriinnholdet i lett-menyene.
Studien er gjennomført av en gruppe forskere innenfor markedsføring. Studien består av flere deler, der en del tok for seg forventninger til måltid markedsført under merkelappen ”lavkalori-retter”.
Deltagerne i denne delen av studien, som var studenter og ansatte på et universitet, ble bedt om å anslå antallet kalorier i maten de hadde spist, og forsøket viste at de jevnt over underestimerte kaloriinnholdet i rettene når de var merket med ”lavkalori”.
Det viste seg veldig vanskelig for forbrukerne å på egenhånd anslå hvor mye kalorier det var i maten. Når de fikk vite det reelle kaloriinnholdet fikk de et mer negativt bilde av “lavkalori-rettene.”
Tilsvarende negativ reaksjon oppsto ikke når forbrukerne fikk informasjon om reelt kaloriinnhold i retter solgt uten lavkalori-stempelet.
“Lurt” av forskerne
I annen del av studien ble deltagere plukket ut blant ansatte ved et universitet og et eiendomsmeglerfirma. De ble påspandert en lunsj bestående av en stor sandwich med kalkunkjøtt. Denne lunsjen virket i utgangspunktet ganske sunn.
Da deltagerne i etterkant ble bedt om å evaluere lunsjen, ble én gruppe gitt informasjon om at sandwichen var mye mer usunn enn de trodde – den hadde hele 960 kalorier og 53 gram fett.
En annen gruppe fikk kun informasjon om ingrediensene, ikke samlet kaloriinnhold. Dette skal vi komme tilbake til, for det fikk betydning for hva de spiste resten av dagen.
Deltagerne ble så ”lurt” til å tro at de skulle delta på en smakstest av to typer snacks, hvorav en gruppe fikk produktene - kjeks og sukkertøy - presentert som ”lavkalori”. Den andre gruppen fikk dem presentert som vanlige produkter men med ny smak.
Egentlig deltok de ikke på noen smakstest – studien fokuserte i stedet på hvordan deltagernes reaksjon på produktene varierte med hvordan de ble presentert.
Spiste mindre
Under ”smakstesten” fikk deltagerne ta så mye de ville av kjeks og sukkertøy. Forskerne målte nøye hvor mye hver enkelt spiste. Etterpå ble de også bedt om å notere ned og rapportere eget matiinntak resten av dagen.
Annonse
De som fikk presentert produktene som ”lavkalori” spiste mer enn de som trodde produktene var ordinære snacks. Det viste seg også at deltagere som hadde fått full informasjon om kaloriinnholdet i den usunne lunsjen tidligere på dagen spiste mindre kjeks og sukkertøy enn de andre.
Dessuten varte trenden – de som hadde fått full informasjon om kaloriinnhold i maten spiste mindre også resten av dagen.
- Vet for lite
Forskerne mener at forsøket tyder på at folk lar seg påvirke av egen oppfatning av kaloriinnhold i mat, men at kaloriinnholdet i maten er vanskelig å vurdere uten uavhengig informasjon.
- Denne studien viser at en av grunnene til at personer som ofte spiser måltider hjemmefra og samtidig slåss med vekta er at den gjennomsnittlige forbruker har svært lite kunnskap om kaloriinnhold og næringsverdi i mange typer fastfood, slås det fast.
Samtidig kan kaloriinformasjon være et tveegget sverd for fastfoodkjeder og leverandører som markedsfører ”lette” produkter og måltider.
Kjeder som har etablert et inntrykk i markedet av å være veldig sunne kan få et image-problem når det kommer full informasjon.
Ikke påbud
I Norge foreligger det ingen planer om påbudt merking av retter i restauranter og hurtigmat-utsalg.
Det arbeides med å videreutvikle ordningen med såkalt nøkkelhull-merking av sunne matvarer, men denne vil i første omgang kun omfatte ferdigvarer i butikkene. Ordningen kan i neste omgang bli vurdert utvidet, men også da som en frivillig ordning.
Et pågående prosjekt ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tyder på at folk ønsker langt mer radikale tiltak enn det som så langt ligger på bordet.
Forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO sier at nordmenn er svært opptatt av å redusere mengden fett og sukker i maten. Også her til lands spiser vi oftere hjemmefra og hurtigmat-markedet vokser.
Annonse
Mange vil ha merking
I en pågående undersøkelse som skal munne ut i en rapport senere i år, er holdningene til merking av hurtigmat undersøkt.
Det viser seg at svært mange ønsker en merkeordning. Folk er spurt om holdning til merking av mat fra utsalgssteder som kafeer, bensinstasjoner, gatekjøkken, bakerier og take away-utsalg.
- 72 prosent er helt eller delvis enig i at hurtigmat-stedene bør pålegges å opplyse om matens og menyens næringsinnhold, sier Bugge til forskning.no.
Kvinner er mer positive enn menn til merking. Bare fire prosent er helt i mot et slikt forslag.
Referanse:
Elizabeth A. Howlett, Scot Burton, Kenneth Bates, Kyle Huggins: “Coming to a Restaurant Near You? Potential Consumer Responses to Nutrition Information Disclosure on Menus”, Journal of Consumer Research, planlagt utgivelse oktober 2009, publisert elektronisk 25. mars 2009. DOI: 10.1086/598799