Hvor raskt fett blir tilgjengelig slik at det kan tas opp i kroppen, ser ut til å avhenge av hva du spiser sammen med fettet.

Forskningen til Kristi Ekrann Aarak ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Nofima tyder nemlig på at man legger på seg mindre av fettet i laksen hvis man har brokkoli til.

Fettstoffer – lipider – har både positive og negative effekter på kroppen. De er viktige for å gi kroppen energi, de trengs for å ta opp fettløselige vitaminer, de er viktige som signalmolekyler slik at cellene i kroppen kan kommunisere, men samtidig gjør fettstoffene at vi legger på oss hvis vi spiser for mye av dem.

– Derfor er det mange som har sett på om man kan senke fettinntaket for å hindre at folk spiser for mye, sier Aarak.

Hun har istedet prøvd å finne ut om det er mulig å påvirke selve fordøyelsen av fettet slik at kroppen selv sender signalene som gjør at vi føler oss mette og spiser mindre.

Kunstig fordøyelse

Det har hun gjort ved å bruke et kunstig fordøyelsessystem. Maten tilberedes som om det skulle vært hjemme på kjøkkenet.

Men så sendes den gjennom en tyggemaskin i to minutter sammen med simulert spytt, før den går videre til en simulert magesekk og en simulert tarm.

• Les også: Ti tusen tygg i tyggemaskinen

I slike forsøk arbeider forskerne ofte med pulver og kunstig fremstilte stoffer. Det har ikke Kristi Ekrann Aarak gjort. Hun har brukt helt vanlig laks, brokkoli og byggryn av samme type som er å få kjøpt i dagligvarebutikken.

Det viser seg at fettet fordøyes forskjellig om laksen spises alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller sammen med begge deler.

En kalori oppfører seg ikke alltid som en kalori, med andre ord. Når fettet fordøyes sakte, setter kroppen igang mekanismene som gir hjernen beskjed om at nå er det nok mat.

– Siden effekten er forskjellig, er det sannsynlig at det finnes komponenter som påvirker fettfordøyelsen. I første omgang påvirker de metthetsfølelsen slik at folk spiser mindre, forklarer Aarak.

Kostholdsråd

Forsøkene hennes kan ikke føre til endringer i de norske kostholdsrådene før det er gjort tilsvarende undersøkelser på mennesker. Men dette er et første skritt på veien mot det som kan føre til kostholdsråd som ser mer på hva de forskjellige matvarene spises sammen med – altså designen og komposisjonen av et måltid.

– Tilbakemeldingen jeg har fått, er at det er viktig å få hele sammenhengen gjennom å se på et helt måltid og vise at det er forskjeller. Putter du inn brokkoli sammen med fettstoffene, så påvirker det hva som er tilgjengelig for kroppen til å ta opp.

• Les også: Fett er stress

Aarak mener dette viser hvor mye bedre det er å skreddersy et måltid i stedet for å spise piller om man vil ned i vekt.

– I tillegg kommer det at når vi skreddersyr et måltid og putter inn slike sunne komponenter, så får vi ekstra vitaminer og mineraler i tillegg.

– Det er jo bevist tidligere at man holder vekten mye bedre på den måten enn om man spiser på McDonald's og tar en pille ved siden av, sier hun.

Internasjonalt er det flere år siden næringsmiddelindustrien lanserte de første produktene som inneholdt omtrent like mye fett som konkurrentene, men som var laget slik at kroppen ikke kunne ta opp alt fettet.

– Det har vært ulike slike slankepiller på banen, men de fleste blir trukket igjen. Når man vurderer dem nøyere, finner man stort sett ut at det er for mange negative egenskaper ved dem.

– Idéen bak dette prosjektet er å bruke komponenter som finnes naturlig i matvarer for å oppnå den samme effekten, men unngå de negative effektene, sier Aarak.

– Tarmen er undervurdert

I andre forsøk i forbindelse med doktorgradsarbeidet har hun sammenlignet enzymer fra mennesker og gris for å se på hvordan de tar opp omega-3-fettsyrer.

• Les også: Litt tykke lever lenger

– Det viser seg at det er store forskjeller. Vi fant økt frigivelse av omega-3-fettsyrer i enzymer fra mennesker. Dette kan kanskje forklare effekter man ikke har kunnet forklare tidligere når man har sett på omega-3-tilskudd.

– Forskjellen ser ut til å være at tarmen er undervurdert, og at menneskenes enzymer er flinkere til å gjøre omega-3 tilgjengelige for kroppen, sier Aarak.