Nordmenn spiser rundt åtte kilo laks i året, og oppdrettslaksen har blitt en del av hverdagsmaten vår. 

Og det laksen spiser, har også betydning for hva vi får i oss, sier Lisa Kolden Midtbø, som i dag forsvarer doktorgraden ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Gjennom forsøk har hun testet hvordan sammensetningen av laksefôret påvirker fedmeutvikling og insulinregulering på mus. 

Og konklusjonen er klar: -  Studien tyder på at en bør være særlig varsom med å ta i bruk soyaolje i fiskefôret og at det trengs mer forskning for å finne ut hvor de forsvarlige nivåene bør ligge, sier hun. 

Knapphet på fôr

Veksten i den globale oppdrettsnæringen har ført til stor knapphet på marine råvarer i produksjonen av fôr til oppdrettslaksen. 

Derfor er ingredienser som fiskeolje og fiskemel i stadig større grad blitt erstattet med råvarer fra planteriket, for eksempel soyaolje og rapsolje.

Men der rapsoljen kommer bra ut i denne studien, er soyaolje mer problematisk. 

Rapsolje har et betydelig lavere nivå av omega-6 fettsyrer enn soyaolje. Musene som spiste laks som var fôret med rapsolje utviklet verken diabetes eller fedme.

Nyere forskning har vist at balansen mellom marint omega-3 og omega-6 i kroppen er avgjørende for å forebygge fedme og tilliggende ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type 2. Laksen får omega-3 hovedsakelig fra fiskeolje i fôret. I soyaolje er derimot innholdet av omega-6 høyt, betydelig høyere enn i rapsolje.

Musene økte risiko for fedme

I forsøkene til Kolden Midtbø fikk fire grupper mus dietter med laks som hadde spist fôr med høyt innhold av fiskeolje, rapsolje, olivenolje og soyaolje. Dietten ble gitt i ti uker.

- Mus som fikk en diett med laks fôret på soyaolje akkumulerte mer fett i leveren og hadde lavere insulinsensitivitet enn mus som spiste dietten med høyt innhold av fiskeolje. Dette er tilstander som kan være fedmefremmende, sier hun.

Forsøkene viste videre at mus som fikk laks fôret på soyaolje i kosten, i stedet for fiskeolje, hadde høyere nivåer av diacylglycerol, ceramider og oxylipiner fra arakidonsyre, stoffer som er forbundet med insulinresistens og diabetes type 2.

Bør ikke øke

Ifølge forskningssjef ved NIFES, Lise Madsen, er dagens laks fremdeles i stand til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer i positiv retning, men bidraget er blitt betraktelig redusert.

- På nåværende tidspunkt kan vi ikke fastslå om disse resultatene er direkte overførbare til mennesker. Resultatene understreker imidlertid at mengden av omega-6 fettsyrer i fremtidens oppdrettslaks ikke bør øke ytterligere, advarer Madsen.