Hele 20 prosent av den norske befolkningen mener sex mellom to mennesker av samme kjønn er feil. Det er størst andel folk med negative holdninger til LHBT-personer på Sørlandet og Vestlandet. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mange LHBT-personer på Sørlandet sliter med dårlig psykisk helse
Forskere har anbefalinger for å forbedre levekårene deres.
– Vi lever i et heteronormativt samfunn og er ofte ikke klare over at vi har fordommer, sier forsker Mona Stokke i Østlandsforskning.
Sammen med kolleger fra Likestillingssenteret har hun gjennomført en stor undersøkelse som kartlegger levekårene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) på Sørlandet.
Under slagordet «Hvordan har du det egentlig?» rekrutterte forskerne personer fra målgruppen. Spørreundersøkelsen ble utfylt av 750 LHBT-personer. I tillegg gjorde forskerne 14 dybdeintervjuer.
Sliter med arbeidsevne og selvmordstanker
Selv om mange skeive lever gode liv, viser undersøkelsen også at mange ikke har det så bra. Hver tredje respondent sliter med redusert arbeidsevne på grunn av dårlig psykisk helse.
– Det er urovekkende at 58 prosent av de skeive har hatt selvmordstanker siste tolv måneder, forteller Stokke. For transpersoner er tallet hele 69 prosent.
Når det gjelder selvmordsforsøk, er tallene også høye.
Sammenlignet med nasjonale tall, fant forskerne at det i Agder er en betydelig høyere forekomst blant lesbiske, homofile og bifile som har forsøkt å ta livet sitt.
Når det gjelder transpersonene som svarte på undersøkelsen, har 27 prosent forsøkt å ta livet sitt. For denne gruppen foreligger det ikke nasjonale tall.
For alle ble første selvmordsforsøk gjennomført før fylte 25 år.
– Vi kjenner ikke de konkrete årsakene på høye selvmordstall, og her trengs mer forskning, sier Stokke. Hun tilfører:
–Men intervjuene peker på at gruppen er utsatt for betydelig minoritetsstress. Helsevesenet har heller ikke tilstrekkelig kompetanse for å møte denne gruppen, forklarer Stokke
Nasjonale holdningsundersøkelser viser at det er størst andel med negative holdninger til LHBT-personer på Sørlandet og Vestlandet.
Forsker Mona Stokke i Østlandsforskning. (Foto: Østlandsforskning)
Ingen selvfølge å være likestilt
Selv om mange skeive rapporterer at de ikke har vært utsatt for diskriminering, kommer det i intervjuene fram hendelser som absolutt kan defineres som diskriminering eller trakassering. Det kan være fleipete eller vonde kommentarer, ordet «homo» som skjellsord, eller ting som blir sagt av uvitenhet eller ignoranse. Mange skeive toner ned disse opplevelsene.
En mann i tredveårene forteller:
«Veldig mye handler om usikkerhet og egentlig uvitenhet. Jeg er nok den første homofile som ble ansatt i denne bedriften. De prøver så godt de kan. Men som generelt på Sørlandet opplever jeg utsagn som gjør at det ikke føles inkluderende, men det er godt ment.»
Annonse
– Det virker som at flere vi har intervjuet ikke opplever det som en selvfølge at skeive er likestilte med heterofile, men at de heller slår seg til ro med at homonegative holdninger eksisterer, sier Stokke.
Sørlandet er spesielt
Tidligere nasjonal forskning fra Bufdir viser at en betydelig andel nordmenn har negative holdninger til LHBT-personer.
Hele 20 prosent av den norske befolkningen mener sex mellom to mennesker av samme kjønn er feil.
En dimensjon som er spesiell for Sørlandet, er likevel den sterke posisjonen kristendommen har i samfunnet og det offentlige rommet. Mange skeive melder at de opplever det religiøse miljøet som lite inkluderende.
En homofil mann som har hatt verv i en menighet, og som ble avvist etter han kom ut av skapet, forteller:
«Det kom en bort til meg mens jeg sto og fylte drivstoff på bensinstasjonen i hjembygda og fortalte at de synes det er helt feil måten jeg lever på i forhold til kristendommen, og hadde jeg bare valgt det annerledes, så ville jeg være velkommen tilbake igjen.»
Hva er LHBT?
LHBT er forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og blir brukt som et samlebegrep for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter.
Gruppen omtales også som skeive.
Anbefalinger
Forskerne kommer i rapporten med konkrete anbefalinger til politikerne.
– Først og fremst bør det iverksettes et aktivt og kontinuerlig holdningsarbeid overfor befolkningen, kommunal sektor og religiøse miljøer for å skape forståelse for kjønns- og seksualitetsmangfold i befolkningen, mener Stokke.
Eller som en respondent illustrerer nødvendigheten av:
«Enkelte elever på skolen min bruker homo som et skjellsord hele tida. Jeg synes ikke dette er greit fordi det skaper et bilde om at å være homofil er noe negativt. Håper at alle får lært at man selv ikke kan velge sin egen seksuelle orientering, og at man blir mer oppmerksom på hva man faktisk roper ut.»
Annonse
Forskerne foreslår at kommunene og fylkeskommunene analyserer bilder og språk de bruker i det offentlige rom og i styringsdokumenter, for å se om de har en inkluderende profil. Slik blir det offentlige bevisst på hva slags normer som kommuniseres til innbyggerne.
De etterlyser også et kunnskapsløft blant helsepersonell, ansatte i skole og barnehager, og blant arbeidsgivere, for å sikre inkludering av alle. Kommunene og organisasjoner kan for eksempel bidra til å bedre levekår og psykisk helse ved å skape møteplasser og sosiale arenaer for skeive.
Referanse:
Mona Stokke: Skeives levekår i Agder, en kvantitativ og kvalitativ kartlegging. Østlandsforskning. 2018. Sammendrag.
Rapporten er laget på oppdrag fra Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommune og Arendal og Kristiansand kommune, som trenger kunnskapen for politikkutformingen på likestillingsfeltet.
